linnmichelles.blogg.no -

  • Hover Effect
  • Morratryne!

    05.12.2017 kl. 12:10

    I mange år, helt siden jeg var tenåring, har jeg vært helt avhengig av sminke. Om jeg bare skulle på trening, måtte allikevel mascaraen, eyelineren og rougen på! Jeg har alltid hatt et veldig dårlig selvbilde, men da jeg oppdaget sminke ble det plutselig litt lettere å finne seg i mitt eget utseende. Jeg husker jeg allikevel skammet meg litt, jeg skammet meg for at jeg måtte gjemme meg bak all den sminken når de fleste andre på min alder var naturlig pene uten noe som helst.

    Jeg husker spesielt én flau og skamfull hendelse som har fulgt meg lenge! Jeg gikk i korps i hele 10 år og spilte klarinett, artige tider :) Men, en kveld da jeg var på korpsøvelse etter skolen, jeg var vel rundt 12 år, hadde jeg sminka meg litt. Jeg hadde tatt på meg en turkis eyeliner, og det var det. Jeg var kjempe stolt og følte meg fin! En av mødrene til noen av barna i korpset kom bort til meg i pausen og sa: "Du har alltid på deg sminke du, ingen andre av barna her har på seg sminke. Det er ikke noe vits vet du, også så mye! Alt for mye." Jeg var helt knust...

    Sminke som var så kult, og jeg følte liksom at jeg ikke hadde hatt på meg så mye heller! Jeg husker at jeg alltid prøvde å sminke meg så naturlig som mulig, jeg visste jo at jeg var ung og jeg ville ikke se ut som en sminkedukke. Pluss at sminke var en slags trygghet. Det at folk ga meg negativ respons på at jeg hadde på meg sminke var tungt den gangen, og det var ikke bare den mammaen som kommenterte sminken min. Jeg husker at elever på skolen og andre barn på fritidssenteret hadde en trang for å ytre sine negative meninger også...

    Men sminke kunne jeg rett og slett ikke leve uten! Så all den negative feedbacken, som var det eneste jeg tok til meg den gangen, måtte jeg bare stå i... Ettersom jeg ble eldre og fikk egne penger å rutte med, ble det ikke noe mindre sminke i sminkepungen! Selv om jeg hadde mange guttete og "nerdy" interesser og var ganske så tøff av meg, var sminke alltid en stor hobby og interesse.

    Da jeg var ferdig på folkehøgskole, begynte jeg på Norsk frisør,- hud og stylistskole og utdannet meg som hudterapeut. Men på grunn av eksem og psoriasis endte jeg opp med å jobbe i et parfymeri i 3 år. Behandlinger, kortisonsalver og fuktighetskremer var ikke nok til å hjelpe meg, det å jobbe som hudterapeut med attpåtil milde produkter førte til at utslettet dessverre blusset opp. Men det sies at når én dør lukkes åpner det seg en annen! Etter 3 år i parfymeri, fikk jeg endelig drømmejobben! Jeg ble ansatt under L'Oréal Luxe, som beauty artist for Urban Decay - Oslo City.

    Jeg ble sendt på kurs til København i en hel uke, før storåpningen av Urban Decay som kom til Norge for første gang. Det var en fantastisk tid med mange gode minner! Endelig fikk jeg jobbe som makeupartist! Dessverre, på grunn av personlige grunner, så gikk jeg på veggen etter noen måneder i Urban Decay, og jeg ble lagt inn på DPS døgnavdeling. Jeg fikk ikke jobbe med sminke så lenge som jeg ønsket, men den mentale helsa var rett og slett viktigere!

    Denne forferdelige personlige smellen hjalp ikke så veldig på selvtilliten, sminken gikk fra en vane til et "must"! Bare det å skulle hente posten, krevde full makeup! Tryggheten ved sminken gikk nå over til trang... Det har vært en tung personlig reise med et forvirrende elsk-hat forhold til sminke, jeg har virkelig jobbet hardt med å like meg selv uten...

    Det sies at selvtillit må komme innenfra, at det er ingen andre enn deg sjøl som kan finne fram til en god selvtillit. Dette er jammen sant, i hvert fall for meg. Det har aldri hjulpet meg hva alle andre har sagt. Alle mine nære og kjære har gitt meg utallige komplimenter, men dessverre så har ingen av de gått så veldig inn på meg. Uansett hvor mange fine "selfies" jeg tok av meg selv og la ut på Facebook og andre sosiale medier, så hjalp ikke det heller. Selv om jeg fikk mange "likes" og fine kommentarer, så følte jeg meg allikevel skikkelig (sorry uttrykket) dritt!

    Nå i dag har jeg mange timer bak meg med hard jobbing! Både med profesjonelle og for meg selv. Jeg har virkelig jobbet hardt med meg selv og med denne selvtilliten... Jeg er nå i et fantastisk forhold med den kjære skotten min, som hver dag minner meg på hvor vakker jeg er. Pluss at jeg hver dag prøver å fortelle meg selv det samme! Hver morgen på badet ser jeg meg i speilet, og leter etter positive sider ved det usminka trynet mitt. Og jeg må si deg, all den harde jobbinga har funka! Vi har et speil på soverommet, som jeg hver morgen ser det trøtte morratrynet mitt i. Forskjellen mellom for bare noen år siden og nå i dag, er at jeg kan se meg i soverom-speilet å faktisk være fornøyd :)

    Selvfølgelig går det litt opp og ned, det er ikke hver dag jeg våkner opp og er fornøyd. Men stort sett så våkner jeg, ser meg i speilet og tenker: Du, ditt usminka morratryne! Du ser faktisk ikke så verst ut altså ;)

    Selvfølgelig svarte jeg ja!

    19.11.2017 kl. 20:23

    Jeg har bursdag i august, og i år fikk jeg en ufattelig herlig bursdagsoverraskelse... Min kjære Cameron overrasket meg dagen før bursdagen min, med en road trip over flotte Valdresflya med overnatting i Vågå på et fantastisk nydelig hotell! Jeg hadde allerede fiksa i stand en liten bursdagsfest hjemme på Kolbu lørdag den 19.august, i og med at selve bursdagen var på fredag den 18.. Heldigvis for Cameron, så valgte jeg å ha festen på lørdagskvelden, for han hadde jo bestilt hotell flere uker i forveien, der han hadde booket i fra den 18.-19.. Vi satt i bilen på torsdagen (den 17.), og Cameron sier på engelsk: "Du vil vel kanskje vite planene våre for bursdagen din?" ...Jeg svarte selvsagt ja.

    Først fortalte han meg at vi skulle ut på en road trip, en road trip MED overnatting. Jeg er jo så glad i road trips, men er det noe som er enda bedre, så er det road trips med overnatting(er)! Han fortalte at vi skulle kjøre over Valdresflya, noe vi egentlig hadde snakket om ganske lenge. Jeg har nemlig vokst opp med utallige turer til ei hytte oppi Valdres, og har kjørt Valdresflya mer enn ett par ganger i oppveksten. På grunn av dette, så har jeg lenge hatt lyst til å ta med Cameron på en kjøretur over der, for å vise han mer av hva Norge har å by på, og for å dele en stor del av barndommen min med min kjære.

    Overnattinga skulle visst skje i Vågå, og vi skulle dra hjemmefra tidlig nok for å kunne spise middag ute på restaurant i Vågå. Dette var det eneste han fortalte. Jeg fikk null informasjon om verken hotellet eller restauranten, det eneste han sa var: "You're going to love it, baby!" Noe jeg så absolutt gjorde! Vi pakka sammen litt saker og ting kvelden før, og dro avgårde i ti tida på bursdagen min den 18.august... Da jeg satt meg inn i bilen, kom Cameron med en stor plastpose stappet med gaver fra familien hans i Skottland og England. Disse gavene hadde jeg aldri sett før, siden han hadde gjemt de vekk da broren hans brakte de over tidligere i sommer.

    Han sa på engelsk: "Disse gavene skal du få lov til å åpne på tur til hotellet, velg en og en med litt mellomrom, sånn at gleden blir dratt ut over hele turen. Du skal også få lov til å være DJ, du bestemmer musikken uten å tenke på hva jeg vil høre på". Er han ikke bare helt herlig?! Han er så skjønn, og ikke minst omtenksom! Vi var dessverre ikke så heldige med været den dagen, men vi begge (i hvert fall jeg) storkoste oss for det om! Vi kom oss til Valdresflya, og fikk se ganske mye til tross for det dårlige været. (Han fikk uansett se mye mer da foreldrene og broren hans kom på besøk i oktober)...

    Valdresflya den dagen:

    I slutten av Valdresflya, ligger det en turistattraksjon kalt "Ridderspranget". Wikipedia skriver:
    "Ridderspranget er et gjel i elven Sjoa. [...] Gjelet har fått navnet sitt etter et sagn om Sigvat Leirholar, en av kongens rådgivere, som mottok brev fra en vakker jente som skulle gifte seg med ridderen Eldjarn. Jenta ville ikke gifte seg, og Sigvat bestemte seg for å befri henne. Han red til Eldjarns gård og hentet jenta. Eldjarn jagde etter dem, men måtte gi seg da Sigvat, med jenta i armene, hoppet over Sjoa - nemlig Ridderspranget".

    Vi bestemte oss for å stoppe på denne attraksjonen. Jeg hadde jo vært der før og ville så gjerne at Cameron skulle få se Ridderspranget, for det er jo så fint der! Cameron er ganske interessert og "inne i" fotografi, og har stadig med seg speilrefleksen og tripod'en sin. Siden været nå faktisk hadde lettet litt, tok han med seg fotoutstyret ned til selve "spranget". Etter at han hadde tatt litt bilder av utsikten, spurte luringen om jeg kunne gå opp på «den steinen der» for å ta et fint bilde av oss, han satte opp kameraet og kom etter. Etter noen forsøk på å se fine ut sammen, satt han seg plutselig ned på et kne(!) Han spurte om jeg ville tilbringe resten av livet sammen, og selvfølgelig svarte jeg JA! <3

    Etter å ha blitt forlovet med mannen i mitt liv, som faktisk (tro det eller ei) er helt perfekt for meg, satt jeg igjen med en helt ubeskrivelig følelse! Jeg var overlykkelig, og visste ikke at glede og kjærlige følelser kunne være så sterke som det de var akkurat da. Jeg kunne nesten ikke gå, jeg var skjelven i beina og tåkete i synet. Jeg kunne også nesten ikke gå fordi øya var fastbrent på den nydelige ringen jeg fikk, hehe... Dette var jo en overraskelse inne i overraskelsen, så den originale overraskelsen var jo enda ikke over. Som sagt, så visste jeg ingenting om hotellet, bortsett fra at jeg kom til å elske det.

    Da vi ankom nydelige Vågå, begynte Cameron å kjøre langt oppi "huttiheita". Og da vi endelig kom fram til hotellet, holdt jeg seriøst på å besvime! HERREGUD for et fint hotell! Da han sa at jeg kom til å elske det, visste han hva han prata om for å si det sånn! Hotellet var rett og slett perfekt, perfekt for oss begge egentlig. Selve hotellet var et gammelt gårdstun med bare noen få rom, et ganske lite og super koselig hotell. I hovedhuset, der det ble servert frokost, sto eierne tidlig opp om morgenen og bakte brød fra bunnen av. Frokosten hadde også blant annet hjemmelagd syltetøy og typiske norske pålegg. På gårdstunet var det også et fjøs, med sauer som spaserte rundt omkring ute. Dette er det man kaller for idyllisk, etter min mening! Var det et sted jeg kunne slappe ordentlig av, så var det her!

    Hotellet het Blessom Gård, og anbefales på det sterkeste!

    Rommet vårt:

    Utsikten fra rommet:

    Etter å ha lempa sakene våre på rommet vårt, dro vi pene og pyntet ned til sentrum og spiste middag på en fin liten restaurant. Etter det, brukte vi tiden på hotellet i fellesstua. Der koste vi oss med diverse brettspill og kortspill, og med godt drikke i glasset foran peisen. Jeg var i en drøm, og måtte klype meg selv i armen opptil flere ganger iløpet av kvelden! Ingen har noen sinne behandlet meg slik på bursdagen min, dette var desidert den beste bursdagen noen sinne! Det at han overrasket meg med en road trip med overnatting, var jo mer enn bra nok! Bare dét, hadde jo vært verdens beste overraskelse. Men når han søren meg går ned på kne i tillegg, så går verdens beste overraskelse over til å bli ubeskrivelig!

    Fellesstua:

    Jeg er så takknemlig for å ha en som Cameron i livet mitt, og jeg er super heldig og lykkelig som får lov til å være forlovet med en som han! Jeg må si at jeg gleder meg utrolig mye til å få hete Linn Michelle Syversen Richardson <3

    -Michelle

    (All fotografi: Cameron A. Richardson)

    Vis flere innlegg

    hits