GIRL CRUSH

  • 19.12.2016 • 18:17

Jeg har opp igjennom årene hatt en skikkelig "girl crush" på diverse kjendiser. Noen ganger på visse karakterer i en serie eller film, og andre ganger på en sang- eller skuespillerartist.. Mens andre jenter hadde et crush på Orlando Bloom hadde jeg et crush på Pink..

Jeg husker da jeg var yngre, og venninner hadde plakater oppe på veggen av diverse kjendiser de syntes var kjekke, og som de ville gifte seg med i fremtiden. Jeg husker vi kalte veggen for "Wall of crushes".. Her er da min "Wall of girl-chrushes":



Naya Rivera fra da jeg så på Glee


Rose Rollins fra da jeg så på The L Word


Ellen DeGeneres


Alecia Beth Moore aka. P!nk


Ruby Rose fra da jeg så på Orange Is The New Black


Shay Mitchell fra da jeg så på Pretty Little Liars


Emilia Clarke fra da jeg så på Game Of Thrones


Bildene er hentet fra Google

Om du er jente, har du noen sinne hatt en "girl-crush" på en kjendis? I så fall, på hvem? Noen av disse?

-Michelle

#GirlCrush #Celebrities #Kjendiser #JenteForelskelse

  • Hover Effect

YESTERDAY'S SHOPPING (again)

  • 19.12.2016 • 16:31

Jeg måtte visst shoppe enda flere NYX produkter etter jeg på lørdag kjøpte meg en Soft matte lip cream i fargen CANNES. Jeg ble kjempe fornøyd med produktet, så jeg bestemte meg for å teste ut en øyenskygge og en Lingerie liquid lipstick også.. Det er flott med søndagsåpent, men kjære vene så mye folk! Man kan jo ikke forvente noe annet midt oppe i julestria, men jeg visste seriøst ikke at lille CC på Gjøvik kunne være så stappa..

Uansett, jeg kjøpte meg en NYX Lingerie liquid lipstick i fargen EXOTIC / EXOTISME og en single eyeshadow i fargen HEAT CHALEUR.






Jeg får ta et bilde av makeup'en en dag jeg faktisk har på meg øyenskyggen. For i dag så endte jeg opp med null øyensminke og den nye liquid lipsticken.


 

Hva synes du om kjøpet? Har du testet ut NYX produkter før? I så fall, hva synes du?

-Michelle

#NYX #LingerieLiquidLipstick #LingerieLiquidLipstickExotic #Øyenskygge #Eyeshadow #MakeUp #Shopping #SøndagsÅpent

 

  • Hover Effect

GRATULERER MED GULL

  • 18.12.2016 • 19:40


 

Gratulerer så mye med GULL, håndball jenter! Skikkelig nervepirrende på slutten der, men dere klarte det! Da ble det GULL for syvende gang 😁 Heia Norge!! ❤️

-Michelle

#Håndball #HåndballJentene #GULL

 

  • Hover Effect

YESTERDAY'S SHOPPING

  • 18.12.2016 • 19:27

I går så dro jeg faktisk på shopping til meg selv. Det må jo være lov å kjøpe en liten julegave til seg selv også ;) eller hva? I fjor så fikk jeg litt dilla på noe som samboeren kaller for "ugly christmas jumpers". Dette er noe som har vært stort ganske lenge i Skottland / UK, som nå i de siste årene har begynt å vokse her i Norge også.. Jeg kjøpte meg en i fjor og måtte jammen meg kjøpe en ny en i år og..



Her er genserne våre fra i fjor...
 


..og her (til venstre) er den nye!
 

Jeg har også lenge hatt lyst til å teste ut NYX sine "Soft matte lip cream" Så jeg kjøpte meg en i fargen CANNES.



 

Jeg er kjempe fornøyd med kjøpet!


 

-Michelle

#Shopping #UglyChristmasJumper #NYX #NYXSoftMatteLipCream #NYXSoftMatteLipCreamCannes

 

  • Hover Effect

Jeg ønsker dere alle...

  • 18.12.2016 • 12:08

Jeg ønsker dere alle en riktig fin fjerde søndag i advent! 💜 Her tilbringes søndagen i senga for nå, jeg og hunden vår Freia slapper av og er late mens vi venter på at min kjære skal komme hjem fra jobb..



 

Hvordan tilbringer du din fjerde søndag i advent? 🎄 

-Michelle

#FjerdeSøndagIAdvent #SlapperAv #LengeLeveLatskapen #Venter #JuleTid

 

  • Hover Effect

SNUSFRI I 90 DAGER

  • 18.12.2016 • 09:17


 

Jeg er kjempe stolt av meg selv!!

-Michelle

#SnusFri #Slutta #Stolt #StoltAvMegSelv

 

  • Hover Effect

FOR AKKURAT 1 ÅR SIDEN I DAG

  • 17.12.2016 • 18:48


 

For akkurat 1 år siden i dag flyttet min kjære samboer fra Skottland over til leiligheten jeg hadde da jeg bodde på Jessheim ❤ Vi hadde allerede vært i et avstands forhold i flere måneder, og var lei av å reise fram og tilbake. Jeg hatet å være borte fra han, det nærmeste vi kom hverandre var enten Skype eller prate over telefonen. Mange føler nok at forholdet vårt "rushet" veldig, at det gikk alt for fort, men vi personlig følte at når det er såpass stor avstand, så må man enten satse å se om det fungerer, eller så får man rett og slett blåse i det. For det var alt for vanskelig og vondt å være såpass lenge fra hverandre om gangen. Pluss at forholdet vårt føltes så rett og riktig!

Så, Cameron tok med seg tre fulle kofferter og flyttet over til meg. Jeg var overlykkelig! Endelig så kunne vi være sammen hver eneste dag! Fra den gang til den dag i dag så bor vi fortsatt sammen. Jeg er kjempe lykkelig sammen med Cameron og jeg er veldig takknemlig og glad for at vi tok dette valget! Nå i dag bor vi på Gjøvik i stedet for på Jessheim, noe som også er et veldig godt valg vi tok!



 

-Michelle

#Flytte #Flytting #Skottland #Scotland #Samboer #Samboere

 

  • Hover Effect

Hunden vår Freia, er en Bichon Havanais

  • 17.12.2016 • 14:15

Hunden vår Freia, er en Bichon Havanais. Så jeg tenkte å informere litt om denne fantastiske herlige rasen som vi har forelsket oss i! ❤



Her har du lille trulte som snart skal få seg en omgang med børsten og kammen.


Bichon Havanais kommer fra Cuba. I likhet med slektningene Bichon Frise, Puddel og Toy-puddel stammer også Bichon Havanais fra rasen Malteser. Før i tiden, da vannspaniel-typen ble brukt som arbeidshund, med oppgaver som å apportere fugler fra vannet, ble Havanaisen bare brukt som selskapshund. Den ble også brukt som sirkushund.. Bichon Havanais er meget lærevillig, aktiv og kjærlig, med en høy levealder.

En Havanais er en liten robust hund med lett spenstig gange som avspeiler dens livlige gemytt. Forbeina er kortere enn bakbeina og "skipper" derfor bortover når den både løper og går vanlig. Rasen er røytefri og allergivennlig siden pelsen ikke inneholder fett, den lukter da heller ikke hund. Pelsen er som håret mitt og ditt, og den mister derfor hår slik vi mister hår. Pelsfargen finnes i alle slags farger og kombinasjoner.

Bichon Havanais er egnet som en familiehund, den er veldig livlig og elsker å være midtpunktet! Rasen er veldig snill og rolig, og den søker kontakt når den ønsker kos, noe den aldri blir lei av! Om du lurer på hvor Havanaisen din er hen i huset, så kan du bare snu deg, så står den mest sannsynlig bak ryggen din nede ved føttene dine. Apropos føtter, Havanaisen følger etter de den er glad i, man føler at man alltid har den ved siden av føttene. I starten kan det føles vanskelig å ikke tråkke på den lille rakkeren, men etter hvert så lærer man seg å gå rundt i huset med en Havanaiser limt til føttene.



Freia er litt over 5 måneder, hun er kjempe aktiv, rampete, lydig, herlig, kjærlig og kosete.


Den er en nysgjerrig liten hund som vil få med seg alt som skjer, og den elsker å ha muligheten til å se ut vinduet eller ligge høyt oppe på sofaryggen. Havanaisen liker godt å gå tur, men har ikke et stort behov for høy aktivitet. Det som er så fint med rasen, er at den tilpasser seg, den sier aldri nei til en fjelltur eller joggetur, samtidig som den heller ikke sier nei til å slappe av på sofaen. Den passer godt i både hus og blokkleilighet. Den elsker å få lov til å bli med på det familien skal, nesten uansett hva dette er. Den liker sjeldent å være lenge alene siden den er meget sosial!

Havanaisen er en meget intelligent hund, og sammen med dens store nysgjerrighet og lysten på nye utfordringer, gjør at den er lett å dressere. Den egner seg også godt til dressur og agillity. Det sjarmerende skuespillertalentet har nok hunden fortsatt i behold. Selv om hunden er liten, så har den en veldig stor personlighet. Om du skaffer deg en liten Havanaiser, så har du skaffet deg en stor hund i hus! Ikke undervurder denne lille tassen ❤



...og sånn ser Freia ut når hun er børstet og pyntet ❤


-Michelle

#BichonHavanais #Havanais #Valp #BichonHavanaisValp #Hund #HundeRase #Husdyr

 

  • Hover Effect

ER DET FLERE ENN MEG SOM...

  • 17.12.2016 • 11:00


 

  • Er det flere enn meg som føler at de forskjellige fargene på en Non Stop smaker veldig forskjellig?
  • Er det flere enn meg som er veldig skrukkete inne i hendene? (Se på bildet over) Jeg har alltid vært sånn, siden jeg var liten..
  • Er det flere enn meg som må ha et glass / en flaske vann på nattbordet om natta? Selv om det noen ganger ikke blir drukket av i det hele tatt.



Denne vannflaska er min gode trofaste venn, og den boka som ligger der låner jeg av ei venninne, har lånt den i nesten et år nå, burde levere den tilbake..
 

  • Er det flere enn meg som er avhengig av nesespray? Ja ja ja, jeg vet at det er farlig blablabla..
  • Er det flere enn meg som er avhengig av leppepomade? Spesielt PL3? Når de faktisk har den i butikk.. Den er jo alltid utsolgt :(
  • Er det flere enn meg som ikke liker å blande spaghettien sammen med kjøttsausen?
  • Er det flere enn meg som ikke kan fordra oliven? Selv om jeg liker omtrent alt annet av mat.
  • Er det flere enn meg som kunne ha kjørt biltur i times vis uten å bli lei?



Dette er da min kjære flotte bil ❤ En Ford Fiesta Sportline 2015modell, 1liters bensin motor med 140hk. Sportslig, rød, liten og frekk!
 

  • Er det flere enn meg som har astma, allergi og atopisk eksem blandet med litt psoriasis?
  • Er det flere enn meg som alltid blir solbrent på leppa når man er i varmere strøk? Uansett hva slags forhåndsregler og produkter man tar for seg?
  • Er det flere enn meg som smiler til folk og blir oppriktig deppa om folk ikke smiler tilbake?
  • Er det flere enn meg som er livredd tannlegen?
  • Er det flere enn meg med høydeskrekk, til og med (eller burde jeg si spesielt) på skuldrene til noen?
     

-Michelle

#ErDetFlereEnnMeg #Tanker #Spørsmål #Hverdag

 

  • Hover Effect

Høyhælte sko i MIN størrelse!

  • 16.12.2016 • 19:01

01.07.2014 - 14.07.2014 var jeg så heldig at jeg fikk oppleve Tokyo, Japan for første gang! FOR en opplevelse, FOR en by, FOR en kultur ❤ Jeg kommer helt sikkert til å skrive om hvordan det var å være der i et annet innlegg, men i dette innlegget skal det handle om noe annet. Noe som riktig nok skjedde mens jeg var i Japan..

Jeg har alltid følt meg ganske unormal! Det å vokse opp som adoptert asiater på Gjøvik har vært helt greit, men det var seriøst ikke før jeg flyttet til Jessheim at jeg begynte å se mer av mitt type folkeslag.. Det var da en vietnamesisk familie her og en thai familie der, det var til og med også noen filippinere, men det var ikke sånn kjempe mange av "oss" på Gjøvik når jeg vokste opp.. (For de som lurer, så er jeg altså adoptert fra Filippinene)

Jeg følte at jeg var en del av en veldig liten prosent. Jeg hørte om folk som hadde pratet om meg til andre, også visste ikke de helt hvem jeg var, så da refererte de meg bare til "hun lille asiateren vet du".. Dette gjorde meg ingenting, sånn var det bare. Men jeg har alltid syntes og synes fortsatt at det er rart hvordan folk ser på for eksempel filippinere, thai folk, vietnamesere o.l. som asiatere, også glemmer man på en måte at for eksempel folk fra Sri Lanka og Afghanistan også er fra Asia.

Uansett, når det kommer til det å skille seg ut og noe jeg har hatt (og fortsatt noen ganger har) mest komplekser ovenfor, så er det høyden min! Jeg stoppet vel å vokse i 6.-7.klasse, og jeg har alltid vært et hode lavere enn alle andre, hvis ikke fler! Du vet når man er lav her i Norge, så er man ca.150-160cm ish, jeg er altså lavere enn dette. Jeg er akkurat 140cm og får akkurat lov til å ta voksen karuseller ;)

Fra jeg var liten baby til tidlig tenåring var jeg regelmessig inn og ut av sykehuset nettopp på grunn av veksten. Leger tok prøver av meg i hytt og pine og hadde planer om både veksthormoner og skruer i beina for å vokse. Men det de til slutt fant ut, var at jeg hadde fine og normale proporsjoner men at jeg bare var lav. Ikke kortvokst, dverg eller noe sånt, bare lav. Så de valgte å ikke gjøre noen ting.

Jeg er egentlig ganske glad for at de ikke klusset med noe, siden alt er helt normalt, men jeg har allikevel alltid følt meg veldig unormal på grunn av høyden.. Men da jeg kom til Japan, så følte jeg meg plutselig helt normal! Alle rundt meg som kunne være rundt min alder og eldre var rundt min størrelse, noen var høyere og andre var lavere. Det var rart å faktisk kunne se folk rett inn i øya når jeg så rett fram ;) Det var helt fantastisk!

"Unnskyld at jeg spør, men hva er skostørrelsen din???!"
Noe av det som har irritert meg mest når det kommer til det å være lav, er skostørrelsen min! Du aner ikke hvor mye jeg ønsket meg kule pumps når jeg startet å feste og gå ut på byen!! Du aner ikke hvor irriterende det er å gå til en skobutikk, spørre om for eksempel joggesko i størrelse 31, også blir du vist prinsesse sko som kan lyse/blinke når man tramper med føttene ;) Heldigvis rundt 2009 så begynte de å lage litt mer "damete" sko for barn på skobutikker som for eksempel Din Sko. Men jeg var fortsatt ikke fornøyd!

Men, så dro jeg til Japan! Du aner ikke hvor glad og lettet jeg var, da jeg ENDELIG fant høyhælte sko i MIN størrelse! Jeg felte seriøst tårer av glede da jeg kom ut av butikken med en godt fullstappet handlepose! Det å finne skikkelig "damete voksen sko" i min størrelse gjorde virkelig noe med selvtilliten min. Jeg følte meg plutselig litt mer normal og litt mer voksen. Jeg følte at visse antrekk jeg lenge hadde eid endelig ble komplett. Jeg følte meg så fin, bena mine var så fine med de skoene på og jeg trengte ikke kjøpe meg noe annet på resten av turen, for shoppingen var nå komplett!
 

Det var en bitteliten skobutikk gjemt bort nede i en kjeller under en annen skobutikk med større størrelser.. 
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En som jobbet i "normal-størrelse-butikken" spurte hva jeg så etter, og førte meg deretter ned tre lange og trange trapper for å komme til himmelen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Han som jobbet der trengte ikke å pushe på salget for å si det sånn..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Et awkward bilde med meg og salgsmannen. Han var nok veldig fornøyd med salget han fikk.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Med stappfull pose, vandret jeg overlykkelig tilbake til hotellet for å prøve sko resten av kvelden!



...og her er skoene jeg kjøpte:


Så hva synes du om skoene jeg kjøpte meg?

-Michelle

#Sko #Shoes #DameSkoIBarneStørrelse #Japan #Tokyo #SkoDilla #LadiesKid #LadiesKidTokyo #LadiesKidJapan

 

  • Hover Effect

SINNEANFALL PÅ GRUNN AV CARMEX

  • 16.12.2016 • 16:27

Hahaha, noen ganger må jeg le av meg selv.. Fikk nettopp et lite sinneanfall gitt.. Sjekket forskjellige blogger med et rolig sinn, og plutselig så hadde Carmex reklame tatt over blogg verdenen! Jeg fortet meg inn på min egen blogg for å se om dette også hadde skjedd med min, noe det hadde. Jeg trykket kjapt på "print screan" og skrev et sinna-innlegg:
 

Så... Carmex har bare tatt over hele headeren min da eller?? Dette gidder jeg ikke, kjenner jeg! Jeg har brukt alt for mye tid på designet til at dette skal være resultatet! Dette må dere gjøre noe med blogg.no!!!


Sånn ser bloggen min ut nå, dere ser menyen min øverst, også skal liksom headeren min være under der igjen da.. Men der er Carmex gitt.. GRRR!!


-En irritert Michelle

#Blogg #ReklameOverHeaderHarTattAv #ReklameOverHeader #CarmexTarOverBlogg #Irritert

 

Jeg stresset og tuklet med de forskjellige kategoriene og trykket på "lagre og publiser". Når innlegget endelig ble publisert så trykket jeg på "vis innlegget på bloggen" og da hadde det jammen meg blitt fikset! Her er ingen mangel på utålmodighet i hvert fall! xD hahaha! Bra det er fikset da, blogg.no! Tusen takk!

-En litt mer roligere Michelle ;)

  • Hover Effect

Lik gjerne Facebook siden min

  • 16.12.2016 • 16:09


Jeg har opprettet en Facebook side der jeg laster opp alle blogginnleggene mine. Så om du har lyst til å følge bloggen min via Facebook så må du gjerne trykke på bildet for å komme til siden min! Om du har lyst til å like siden min, så er jeg kjempe glad og takknemlig for det! På forhånd hjertelig tusen takk :) Jeg vil også takke de som allerede liker siden min, det betyr mye for meg!

-Michelle

#FacebookSide #Blogginnlegg #Følgere #Lesere #Takknemlig

 

  • Hover Effect

Familie i Skottland

  • 16.12.2016 • 12:06

Siden min kjære kommer fra Skottland og har familien sin der, så er jeg så heldig at jeg får smake på britiske juletradisjoner. Planen vår var å tilbringe julen der i år, siden vi var her i Norge forrige jul. Men på grunn av jobb og andre personlige ting så måtte vi bli hjemme denne julen også. Så vi kommer nok absolutt til å feire jul i Skottland neste år! Det er nok litt vanskelig for samboeren å være borte fra familien sin i jula, så jeg prøver mitt aller beste på å gi han en kjempe koselig og fin jul, til tross for hjemmelengsel. Jeg må si jeg savner familien hans selv nå i jula, jeg savner de alltid, men det er jo noe spesielt med familie på denne tiden av året. Familien til samboeren har tatt meg utrolig godt i mot, og jeg føler virkelig at jeg har en ny tilleggs familie! Jeg har fått to nye tilleggs foreldre, en tilleggs bestemor og en tilleggs lillebror. De er herlige alle sammen og jeg skulle ønske vi kunne besøkt dem oftere! Spesielt nå i jula!

Men, noe av det som er positivt og veldig veldig koselig med å ha familie i utlandet, er å få julekort!! I Skottland så er julekort MYE større enn hva det er her. Jeg føler at vi var mye flinkere til å sende julekort før i tiden enn det vi er nå. Nå så er det mer normalt å ta fine julebilder, photoshoppe på en "God jul" tekst og sende dette rundt til familie og venner. Noe som absolutt er like koselig, misforstå meg rett.. Leverandørene gjør på en måte litt mer ut av kortene sine i Skottland, når jula er rundt hjørnet så kan man finne all slags forskjellige kort med forskjellig skrift, alt fra hva som passer best. Du har for eksempel "Til min kjære sønn og hans kjæreste" eller "Til mitt kjære barnebarn og hans partner". Kjempe koselig!

Vi har nå fått julekortene våre fra Skottland, se så fine ❤


Alltid koselig å lese det som står skrevet inne i kortene! ❤


Nå henger de fint oppe i stua vår ❤​


Er de ikke fine?

-Michelle

#Julekort #ChristmasCards #Skottland #Scotland #Familie #Family

  • Hover Effect

GOTTA CATCH'EM ALL!

  • 15.12.2016 • 17:50

YES!!! JEG FANGET DEN!

Man er ikke voksen før man innrømmer at man er barnslig ;) Ja jeg er 26år, og ja jeg er hekta på Pokémon GO! Nå som julen er her så kom Pokémon GO med en "christmas edition" der man blant annet kan finne Pikachu med en nisselue "in the wild" som dem kaller det. Når de annonserte dette, ble jeg som alle andre Pokémon GO entusiaster veldig ivrig på å fange en! Vi er såpass heldige at vi bor midt i sentrum, så det dukker opp en del pokémons mens vi står inne i leiligheten vår. Vi har også et pokéstop rett utenfor leiligheten, noe som mange kompiser og venninner hater oss for ;) Haha!.. Men, dette stopper oss ikke fra å gå ut på tur for å fange pokémons! Det er mange pokéstops rundt omkring, så jeg og samboeren har funnet oss en fast rute som vi tar hver morgen sammen med hunden vår Freia.. Vi går selvfølgelig andre steder med Freia også, der vi ikke er limt fast i telefonen, vi er fornuftige i tillegg til barnslig ;) Uansett, jeg fanget nettop Pikachu med nisselue!!! Den har ikke så mye cp men jeg er i ekstase for det om!

Negativitet ovenfor Pokémon GO
Hva er greia med all negativitet, flauhet, irritasjon og hat rundt at folk (spesielt menn) over 18ish gamer Pokémon GO? Om dette plager deg noe så forferdelig så burde du gå inn i deg selv og tenke; "hvor gammel og bitter har jeg egentlig blitt?" Er et uskyldig populært spill virkelig så fælt? Mange voksne menn (som mange klager mest over) og andre voksne var unge da Pokémon var populært for første gang. Det skulle da være lov å ha det litt artig med barndomsminner når man blir eldre?

Jeg personlig kjenner mange nerdete, oppegående, ordentlige, godhjertede, intelligente voksne menn og kvinner som har stor interesse for dette artige spillet. De tar forhåndsregler som: Ikke spille spillet når man kjører bil, krysser vegen osv osv.. De koser seg, går turer og har det artig i tillegg. Noen ganger alene og andre ganger i grupper, noen ganger er det rolig og andre ganger kan det oppstå litt jogging og løping (spørs på formen og omstendighetene).

Jeg forstår liksom ikke hva problemet er? Er det virkelig så flaut, fælt, teit, dumt at folk har det artig med dette spillet? De skader deg jo ikke, de skader heller ikke noen av vennene dine eller familien din! Ikke er de frekke eller voldelige heller, når de enten løper, jogger eller vandrer rundt omkring på leting. Det er alltid sånn med media og sosiale medier at de verste tilfellene blir blåst opp og delt rundt, spesielt med populære ting. Bruk fornuften, se helheten i det! Jeg er sikker på at du har måtte forsvart egne interesser på grunn av media og sosiale medier i løpet av livet ditt i et eller annet tilfelle..

Om dette er noe du virkelig ikke kan fordra, så ikke se på da, ikke fullfør delte videoer angående spillet, ikke glan i flere minutter på bilder som blir delt. Vik unna og hold negativiteten for deg selv, det er jo verst for den som er sur vet du. Om dette går så fælt inn på deg personlig så synes jeg du skal holde deg unna så godt du klarer, for det er fælt når ting gnager sånn på sjela! Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg  forståelse og respekt er sikkert noe du også trenger i ny og ne?

På grunn av interesser og personlighet så finner jeg meg selv som oftest i nerdete miljøer, mange av de menneskene jeg har som nære venner er likesinnede. Like barn leker best  I mange år etter at jeg ble eldre, en "ung voksen" som man så fint kaller det, har jeg måtte forsvare interessene mine. Uskyldige nerdete interesser som absolutt ikke skader andre. Hvorfor skal jeg og andre som opplever dette trenge å forsvare oss egentlig?? Jeg refererer alltid til den gode gamle Kardemommeloven: Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil! Den moralen er god den 

Det er for eksempel mange av de som klager om dette temaet inne på Facebook som tidligere har kalt meg sterk, oppegående, voksen, ordentlig, snill, intelligent og at jeg burde være stolt av meg selv osv.. Ikke døm personer på grunn av interesser! Jeg gleder meg og ser fram i mot enda flere "special editions" i Pokémon GO. Jeg opplever mye latter, glede og mange fine turer på grunn av dette spillet! 
I'm gonna keep catch'em all!
 


Bilde ble tatt 08.08.2016
 

-Michelle

#PokemonGo #GottaCatchEmAll #ChristmasPikachu #JulePikachu #PikachuMedNisselue

 

  • Hover Effect

Små gleder

  • 15.12.2016 • 14:03

I dag har jeg en ganske dårlig dag. Jeg har vanskelig for å komme meg ut av senga og angsten er stor! Når jeg har sånne dager så er jeg glad jeg har pc'en min. Jeg pleier å drømme meg bort i serier og filmer, eller så distraherer jeg hjernen min med og enten lese andres blogginnlegg, eller skrive egne. Freia (hunden vår) er også til stor hjelp, jeg klarer alltid å få meg ut med henne når hun trenger det, også er det rett opp i senga etterpå. Selv om Freia egentlig ikke skal være oppe i senga 😉 Før vi fikk henne, på dager som denne, fikk jeg meg ikke ut av leiligheten en gang. Så jeg er super takknemlig for at hun drar meg ut! Hun er til stor hjelp og støtte.. Dette er selvfølgelig hvis min kjære samboer ikke er her, om han er på jobb eller noe. Om han er her, så trenger jeg ikke serier og filmer til å distrahere meg, om vi ser på film eller serie så er det mer for kosens skyld. Om han er her så har jeg det jo fint med han! (og Freia selvfølgelig)

Uansett, i dag så kom min kjære samboer hjem med en liten overraskelse. Han kom med en chai latte og potetgull. Han er så herlig! Det er sånne små gleder som får dagen til å bli litt bedre. De små gledene i livet er hellige for meg, det er sånne ting jeg lever på og holder meg fast i når dagene er tunge. Det trenger ikke å være materielle ting man må kjøpe, absolutt ikke, men ord og gratise handlinger. For eksempel alle de koselige kommentarene jeg får på bloggen min er små gleder som holder meg oppe! Så tusen takk til dere flotte lesere, som kommenterer på bloggen min. Dere gjør dager som i dag, litt lettere å håndtere 😊

-Michelle

#SmåGleder #Hverdag

  • Hover Effect

REMINGTON RETTEBØRSTE

  • 14.12.2016 • 18:07

Jeg er forelsket! Hvor har du vært hele mitt liv? Denne godsaken her er jeg veldig fornøyd med! Jeg tuller ikke når jeg sier at den faktisk halverer tiden det tar for meg å rette håret med en vanlig rettetang.. Jeg kjøpte rettebørsten på Elkjøp for 599,- og det er den absolutt verdt! Den har keramisk bust og en anti-statisk teknologi, og de svarte tuppene er kalde sånn at man kan børste igjennom håret uten å brenne hodebunnen. Ledningen har også en ganske ålreit lengde, 1.8 meter, noe som er viktig for meg!

Rettebørsten har 3 temperaturinnstillinger, den er lett og god å holde og sklir veldig enkelt igjennom håret selv når jeg ikke grer meg før start.

Sånn ser håret mitt ut etter at jeg bare har brukt hår føner. Når jeg ikke føner og lar håret mitt lufttørke så blir det veldig krøllete, her er det mer bølgete.. Jeg liker å ikke ha det alt for krøllete når jeg skal rette håret, pluss at jeg ikke klarte å vente ;) Så, la oss sette i gang!

La oss starte med den ene siden, for å se forskjellen:

Når jeg retter håret med vanlig rettetang pleier jeg å dele opp håret i 3-4 like store partier, også starter jeg nederst og jobber meg oppover.. Jeg velger å gjøre det samme nå også, og bare med ett enkelt strøk med rettebørsten så ble det faktisk rett med en gang!

Her er den ene siden av håret mitt ferdig rettet med Remington rettebørste:

FØR:

ETTER:

Jeg er SUPER fornøyd, og anbefaler mer enn gjerne Remington rettebørste videre til andre som har tenkt på å skaffe seg en! Det er jo ikke juleaften riktig enda, så kanskje du kan ønske deg den til jul? Eller kanskje du kan gi bort en i julegave til noen som trenger en..

-Michelle

#RemingtonRettebørste #Elkjøp #Hår #HårStyling #KombinertBørsteOgRettetang

 

  • Hover Effect

UKENS KJENDIS: MADDIE ZIEGLER

  • 14.12.2016 • 15:11



MADISON NICOLE ZIEGLER ON DANCE MOMS

Helt siden 2013 har jeg vært helt hekta på et reality show som heter DANCE MOMS. Siden jeg selv har danset siden jeg var liten jente så er jeg veldig interessert i dans pluss at jeg har en del gamle og nye dansevenner, og en av disse tipset meg om denne serien. Det er etter min mening et brutalt reality show der den berømte treneren Abby Lee Miller styrer skuta. Maddie er medlem av Abby Lee's elite konkurranse team, der tv programmet følger Abby, Maddie, de andre barna på teamet og alle mammaene dems på reisen igjennom konkurranselivet. Jeg må si jeg har et elsk-hat forhold til dette programmet, samtidig som jeg elsker dansedramaet og kan kjenne meg igjen i gale dansemammaer og le mens jeg mimrer. Så er det også helt vanvittig hvordan disse små barna og etter hvert tenåringene blir behandlet av både mødre, hovedtrener og andre vinner-gale trenere! Men når alt kommer til alt, så er det også et enormt talent på disse små barna, det er artig å følge dem mens de vokser opp og blir eldre. Programmet har altså glimt av å være et koselig show innimellom, men mest av alt så får du skikkelig heavy dansedrama! Dance Moms er absolutt en av mine guilty pleasures!


Maddie Ziegler fra 1.sesong av Lifetime reality show Dance Moms 2011 (Maddie 8år)

 

 

SIA - CHANDELIER MUSIKKVIDEO

Mange kjenner denne enormt talentfulle jenta fra Sia - Chandelier musikkvideoen. Jeg husker veldig godt første gang jeg så den videoen! Det var året 2014 og Chandelier var på topplisten på Spotify, jeg digga sangen umiddelbart og måtte inn på YouTube for å sjekke ut musikkvideoen. Hun er jo helt rå i den! Med det første så kjente jeg ikke igjen hvem hun var, men det var allikevel noe veldig kjent med henne. Etter å ha gransket hjernen min for minner, kom jeg plutselig på hvem det var, det var Maddie! Ikke bare var jeg fan av henne fra serien Dance Moms, men denne videoen gjorde at jeg ble enda litt mer fan enn hva jeg var fra før ;)





10 FUN FACTS

  1. Født 30. september 2002 i Pittsburgh, Pennsylvania.
  2. Turnert med Sia.
  3. Var dommer på So You Think You Can Dance: The Next Generation 2016.
  4. Er skuespiller og modell i tillegg til å være danser.
  5. Vært med på The Ellen DeGeneres Show 3 ganger.
  6. Er med i 13 Sia musikkvideoer.
  7. Vært med i 2 filmer og 2 til er annonsert.
  8. Vært med i 17 tv-serier / show.
  9. Vært med i 3 reklamer.
  10. Søsteren hennes Mackenzie, er også med på Abby Lee's elite konkurranse team.


-Michelle

#MaddieZiegler #MadisonNicoleZiegler #DanceMoms #SiaChandelierMusicVideo #Dance #Dancer #Dans #Kjendis

 

  • Hover Effect

FAVORITTHISTORIEN MIN

  • 13.12.2016 • 21:32


Photo by: Cameron Richardson


Min kjære samboer har nettopp startet sin egen blogg (bloggen hans), og for noen dager siden så skrev han om hvorfor han flyttet til Norge. Dette er rett og slett historien om hvordan jeg og min kjære møttes, noe som selvfølgelig er favoritthistorien min! Historien er alltid så hyggelig å tenke tilbake på eller snakke om, men når jeg leste innlegget hans fra hans perspektiv skrevet ned i et blogginnlegg, da fikk jeg jammen meg tårer i øynene! Han skriver så bra pluss at det selvfølgelig rørte meg veldig! Jeg vet jo godt om historien, men det var virkelig noe annet å få lese hans side av saken ❤ ..Jeg var så heldig at jeg fikk tillatelse til å stjele teksten og lime den inn i dette innlegget: (OBS:Engelsk tekst)


People who I get into conversations with over here in Norway will very soon ask where I'm from. I've already answered that one in the title of this blog, but the inevitable second question is the title of this post, "Why did you come to Norway?". Well, the full answer is best given as a story. I think it's an awesome story, so I'm going to share it with the world. In short, it's really the story of how I met my girlfriend.

I was working in a tourist information centre in the Highlands of Scotland, and a band I love were playing a gig in the Southern Scottish city of Glasgow, a band called Alestorm who perform in the very small niche genre of Pirate Metal. The gig was in Summer, and arranging time off in Summer in a tourist job was near impossible, but I miraculously secured myself a long weekend to travel down and have a nice time with lots of people dressed as pirates jumping around. Unfortunately, a couple of weeks before the planned trip the gig was cancelled, so I was left with this miraculous long weekend and nothing to do in it. Given my depressed state of mind at the time I occasionally found myself in a foreign country for a few days purely to try and stave off boredom and to make it seem life was somehow interesting. All the dream locations were very expensive on such short notice so I googled 'flights to anywhere' and input the dates. By far the cheapest flights were to Oslo. I'd never really considered a trip to Norway, but upon finding out there was a Viking Ship Museum with actual real Viking ships it was decided. On to Couchsurfing, a social network for travellers to stay for free on like-minded traveller's couches or spare beds to find somewhere to sleep. I found a 'surfer called Michelle who accepted my request. She lived a 45 minute, rather expensive train ride outside of Oslo, but my depressed brain at that time really did not care about such details. Meanwhile in Norway a different girl called Michelle was being forced into having a birthday party for her 25th Birthday (I apologise for all the Michelles but don't blame me; I didn't come up this story you see, it actually happened). Reluctantly she agreed but only if her friend Michelle (sorry) attended. So I got a message from Mich- WAIT. Let's call the Couchsurfer Michelle A and the birthday girl Michelle B. So, back to the story. I got a message from Michelle A asking if I wanted to go to a birthday party the day I arrived. I thought "I don't speak any Norwegian, and I don't know anyone and I have social anxiety. Okay." Depressed apathy took over from common sense and anxiety. So I flew to Norway, took a bus to Oslo from Ryanair's "Oslo" airport that was actually two hours from Oslo, then took a train to meet Michelle A. I dropped my bags off at her place and went straight to Michelle B's place for the party, complete with that "travel smell". We arrived, having taken 10 minutes to get to know my new friend, and I went into the party. The birthday girl emerged, a tiny yet perfectly formed young woman with the biggest, most genuine smile. She was in fact so beautiful and well presented that I immediately decided that she would have very little in common with an awkward metal head like myself. I hadn't been there long, as in I hadn't even sat down yet when Michelle B instructed the room "Cameron speaks English so we all have to speak English". I politely explained that it was only necessary when speaking to me, but Michelle B had set the rules. Anyone who spoke, even to their partner, in Norwegian was strictly corrected on their misbehaviour. Terrifying on one level, I found this actually very endearing, and soon I realised that my stories and anecdotes intended for the room were slowly becoming more and more aimed directly at her. Similarly, playing Cards Against Humanity, I was trained on this game with the dark humor of Scotland so I found my humor created more of a shocked response than laughter. Except for Michelle B sitting across the table who was laughing heartily at any Holocaust, Paedophile, or other entirely tasteless jokes that I laid down. Drinks flowed and music played, and I tried my luck with some metal songs on the playlist. To my expectation, everyone groaned except for, to my surprise, Michelle B, who it turned out was also a massive metal head! A tiny asian metal head! I pinched myself, but no I really was sitting here screaming along to B.Y.O.B. by System of a Down in Norway, with this birthday girl. From this point onwards the rest of the party people, as lovely as they were, kind of ceased to exist and the two of us were in a haze of metal and dark jokes. Unfortunately here other people insisted we go clubbing and the night soon descended into chaos whereby my copious whisky drinking caught up with me, I found myself nearly arrested for trying to take a glass of water outside of a club, and passed out at Michelle B's apartment. After a hungover MacDonald's the next morning I didn't have the opportunity to see Michelle B again, so I went on with my trip, having an awesome time in Oslo with Michelle A.

Sorry to Michelle A, for the readers I am still very good friends with her, but her part in the story is done. I'm going to refer to Michelle B only as Michelle now.

Getting home I had no stories of Norway to tell however, I found myself talking only of Michelle to friends to the point that I know they got tired of it. We started talking online and this developed into us both becoming glued to our phones messaging each other almost 24/7, much to the annoyance of both our friends and family. When it was all but obvious that we had something between us I booked a little trip to visit her to see exactly what it was, and whether it existed in the real world and not just over messages (I really had done a good job convincing myself she wouldn't be interested in me!). This trip didn't come round soon enough so a month earlier than planned I made a short trip for three days to see her. I landed, and she met me at the airport. There is no explanation for the joy I felt in seeing Michelle in person after so many hours of chatting, phonecalls, and Skype calls, and having that first kiss with her that was electric, but the strongest memory I have is when we got in the car, for a 90 minute drive to her apartment. Normally sitting alone with someone I've met only once, in a car for 90 minutes would be an incredibly awkward experience, but we sat and chatted and listened to music and it felt like I'd known this person all my life. I was so comfortable. Well, it goes without saying that what we had felt online did exist in the real world, and we were "Facebook Official" (because that's the measure of a relationship today it seems) the next day, and she flew back to Scotland with me where she stayed for a few weeks before I flew back with her on what was originally planned to be my first visit to her! This time came to an end though, and I flew home leaving Michelle in Norway where we had to face the realities of a long-distance relationship. Now, I have no doubt that we could have continued with this for as long as needed but I found myself in a job I didn't like, still living at home with my parents, and in a relationship where we both hated being away from each other. So the only logical step was for me to stop making little trips back and forth to visit her when I could but to quit my job and take a one-way flight to Norway.

So I did, and that's the answer to the question "Why did you come to Norway?"


Så, hva synes du? ..Han er så herlig! Jeg er super heldig som har han i livet mitt ❤

-Michelle

#LoveStory #Kliss #Kjærester #Skottland #Norge #Samboer

 

  • Hover Effect

ET GODT FORSLAG TIL PSYKISK SYKE SOM ER I ET KJÆRLIGHETSFORHOLD

  • 13.12.2016 • 13:08

Det er ikke alltid like lett å være i et forhold der noen sliter psykisk. Om det enten er den ene eller begge som sliter, så er det altså ikke alltid like lett.. Det krever en del forståelse, tålmodighet, åpenhet, ærlighet og kommunikasjon. Det er så utrolig mange måter å slite på, med forskjellige faktorer som spiller store roller. Man har for eksempel alle de forskjellige diagnosene, både fysiske og psykiske, kroniske og ikke-kroniske. Man har faktorer som minner og opplevelser, både de man husker og de som ligger i underbevisstheten, også har man jo genetikk..
(Psykiske lidelser kan også kategoriseres under fysiske lidelser. Det psykiske har fysisk utslag på kroppen.. Som man kan brekke et bein, kan man også brekke sjelen! Jeg måtte bare skrive det sånn jeg gjorde for å få frem begge poengene)

Uansett, det er altså mange forskjellige måter man kan slite psykisk på, noen sliter forskjellig og andre sliter likt.. Jeg sliter en del psykisk, og det gjør samboeren min også. Noen ganger på grunn av det jeg sliter med, så kan det komme sårende og tunge ord ut av munnen min når jeg har en dårlig dag. Ting som for eksempel: "Du trenger ikke være her lenger om du egentlig ikke vil. Jeg skjønner om du vil flytte hjem igjen til Skottland, for det kan ikke være godt å være i et forhold med noen som meg. Liker du meg egentlig? Jeg skjønner om du ikke gjør det. Bare dra om du vil, jeg vet du vil innerst inne. Jeg klarer meg alene" Dette er ting jeg absolutt ikke mener! Men som dessverre kommer ut på grunn av diverse problemer jeg har.

Når jeg sier ting som det der, så sårer det selvfølgelig samboeren min, og det som er så dumt er at jeg egentlig mener det motsatte, jeg VIL at han skal bli, jeg VIL at han skal like meg og like å være i et forhold sammen med meg til tross for mine psykiske lidelser! Jeg vet jo innerst inne at han vil alt dette, men på grunn av det jeg sliter med så kan jeg nå og da føle meg helt mutters alene og veldig sterkt misslikt uansett hvor god og fantastisk samboeren min er mot meg. Det er da vi trenger en løsning! For det er jo ikke rettferdig mot han, og heller ikke mot meg. Jeg må jobbe med å bli sterkere og ikke si sånne ting men heller si hva jeg er redd for, mens han må ha rom for forståelse og tålmodighet..



ET VELDIG GODT FORSLAG

Når jeg sier ting til samboeren som sårer, så sier jeg ofte ikke unnskyld. Ofte så forklarer jeg ikke hvorfor jeg sa alle de tingene jeg sa, også går dagen bare videre. Ting roer seg, og vi har det bra igjen.. Selv om han vet at jeg egentlig ikke mener alle de tingene, så er jo ikke dette bra eller riktig, for man burde jo være åpen og ærlig med hverandre, også må man gi og ta! Det er når ting som dette skjer, at vi tyr til et veldig godt forslag en gammel venn av meg la frem på bordet for noen år siden.

Ofte når jeg sier ting jeg ikke mener til mine nærmeste, så har jeg i tillegg en stolthet herfra og til månen. Det er ikke bare stoltheten min som er problemet, jeg har også i tillegg en utrolig dårlig samvittighet! Rett og slett en skikkelig skamfølelse! Noe som også gjør det vanskligere for meg å prate åpent og ærlig. Jeg føler at jeg vil miste kontrollen om jeg legger meg flat, og jeg vil sette meg selv i en alt for sårbar situasjon der hvem som helst (til og med samboeren) kan dra utnytte av den sårbarheten. Jeg vet at dette er en helt feil tankegang, men dette er altså noe av hva jeg sliter med. Jeg jobber hardt med saken, men det er veldig vanskelig. Hoved problemet mitt er jo at jeg ikke vil bli såret selv, det er en dum beskyttelsesmekanisme som dessverre går litt over stokk og stein. Men sånn er det rett og slett når man gang på gang har blitt såret på forskjellige alvorlige måter opp igjennom livet.

Det jeg ønsker mest av alt er å kunne si unnskyld etter sånne episoder. Dette er altså målet mitt! Men siden hjernen min har bygget opp en merkelig vegg rundt noe så enkelt som å si unnskyld til den aller nærmeste jeg har i livet mitt, så må vi ty til andre ting for å kunne rive denne veggen helt ned! Jeg må kjempe meg igjennom alle disse irrasjonelle tankene, for jeg klarer jo å si unnskyld for alt annet, men når jeg faller ned til mitt aller mest sårbare der jeg er livredd for å bli forlatt, så klarer jeg altså ikke å heve meg over stoltheten min.. Du lurer kanskje på hvorfor jeg har lagt til et bilde av mange forskjellige emojier i et slikt innlegg? Det er simpel tenn fordi en sånn type emoji gjør at jeg og Cameron samarbeider bra sammen!

Det jeg prøver å gjøre, er å lure hjernen min til og etter hvert kunne si unnskyld for det jeg sa. Men siden jeg ikke er "helt der" enda, så må jeg jo starte med en ting. Jeg og samboeren har valgt ut én bestemt emoji sammen (for eksempel en pingvin) som betyr "Unnskyld kjære, jeg mente ingenting av det jeg nettopp sa, jeg tar tilbake alt og jeg setter veldig stor pris på at du er her, jeg elsker deg". Jeg starter altså med å sende bare denne ene emojien, der vi begge vet hva den betyr. Etterhvert, så kan jeg sende den mens jeg ser han inn i øynene. Så kan emojien kan gå over til en tekstmelding, for så å gå over til målet mitt, at jeg faktisk sier hva jeg føler rett ut! Jeg aner ikke hvor lang tid dette kommer til å ta, kanskje en gang i fremtiden midt i kampens hete, så sender jeg ingenting. Dette vil jo gå opp og ned. Men, noe jeg alltid har i bakhodet er målet mitt som jeg vet jeg kommer til å nå en dag!

For oss, så er det små museskritt som dette som hjelper oss igjennom tunge ting. Dette trenger absolutt ikke å hjelpe alle og en hver, siden alle er forskjellige. Men dette hjelper i hvert fall oss.. Kanskje det også kan hjelpe deg, om du og din kjære sliter med noe av det samme? Det er i alle fall et veldig godt forslag etter min mening :)

-Michelle

#PsykiskeLidelser #Forhold #Kjærlighetsforhold #Unnskyld #ViktigÅSiUnnskyld #Forslag

 

  • Hover Effect

Vil jeg noen sinne få et barn?

  • 11.12.2016 • 19:46

Dette er da meg som liten baby, jeg synes det er et søtt bilde og jeg er glad jeg har det som et minne. Som folk flest, så vokste jeg opp med et typisk syn på livet i forhold til det å få barn. Man vokser opp, skaffer seg en god inntekt, finner en partner man elsker, setter seg til ro i et hus eller leilighet, for så å få / skaffe seg barn. Da jeg var tenåring tenkte jeg at jeg gjerne ville adoptere i tillegg til det biologiske barnet jeg skulle få i fremtiden. Da jeg ble enda litt eldre var jeg glad for at lesbiske og homofile også hadde muligheten til å kunne skaffe seg barn. Dette med barn har altså alltid vært et ønske og et tema jeg ofte har grublet over. Lite visste jeg den gang, at når jeg blir eldre, så vil jeg også gruble over tanken "vil jeg i det hele tatt noen sinne få et barn?"..

Da jeg var yngre og mer naiv, husker jeg at tanken på å få barn ville liksom alltid bare gå sin naturlige gang. Den gang fantes det ingen biologisk klokke eller tvilende tanker om seg selv i forhold til evnen til å ta vare på ett.. Dette er for tiden noe som surrer mye rundt oppe i hodet mitt.. Det er to spesifikke ting som tar opp mye plass i hjernen min om dagen. Den første handler om den biologiske klokken. Jeg er 26 år og har bursdag i august, da jeg var lita jente var et helt år kjempe lang tid, men nå i dag så går tiden skrekkelig fort. Jeg hører og leser over alt at etter en kvinne er fylt 25 år, så går det bare nedover når det kommer til, ja det meste egentlig ;) Selv om jeg kjenner til mange eksempler som kan motbevise dette, så må jeg ærlig innrømme at dette stikker litt innimellom.

Jeg har en god og nær venn som ble gravid da hun var 28 år gammel, der alt gikk helt supert med null komplikasjoner. Jeg vet også om damer som fikk barn ved en 40årsalder, der også alt gikk bare bra.. Men jeg vet også om alle disse statistikkene og forskningene om damekroppen i forhold til det å få barn. Jeg vet også om historier der folk ikke klarer å få egne barn, jeg er jo faktisk et eksempel på dette. Jeg vet at alle er forskjellige og at det jeg faktisk burde gjøre, er å gå til doktoren for å ta en fruktbarhetsprøve. Men, jeg har en unnskyldning for det og jeg, jeg er selvfølgelig redd for resultatet. Jeg vet dette er tullete, men sånn fungerer altså jeg. Kall meg gjerne feig og avvikende, og fortell meg gjerne at jeg overtenker og gjør en ting vanskeligere enn det den faktisk er. Det endrer fortsatt ikke hva jeg tenker og føler.

Den andre tingen som bekymrer meg, er psyken min! Jeg har alltid tenkt at om jeg ikke er i stand til å få et eget biologisk barn, selv om jeg har kjempe lyst på et eget, så adopterer jeg bare. Men, så er det denne psyken da.. Jeg er på et sted i livet akkurat nå, der jeg er på mitt svakeste. Jeg sliter veldig med min mentale helse og har ting jeg trenger å jobbe hardt med. Dette tar tid, og for meg personlig på grunn av det jeg sliter med, så går det veldig sakte. Det går absolutt fremover, med noen tilbakesteg nå og da, men det går i hvert fall fremover! Når det kommer til det å få barn, så har jeg nå i voksen alder satt meg noen personlige regler: 1.Jeg vil ha en god nok økonomi til å kunne klare meg med et barn, jeg trenger ikke en million å rutte med etter alt er nedbetalt, men jeg vil gjerne klare meg uten alt for mange bekymringer. 2.Jeg vil ha en plass der det er rom for barn, samme om det er et hus eller en leilighet, jeg vil at barnet eller barna skal ha egne rom og nok plass til å leke og utvikle seg på. 3.Jeg vil ha en bedre mental helse!

Jeg har en samboer som jeg med hånda på hjertet elsker, og som jeg gjerne vil ha barn med i fremtiden. Men psyken min bli bedre. Jeg vet at der jeg står i livet akkurat nå, er det ikke rom for et barn. Jeg har mer enn nok med meg selv, og med å jobbe med forholdet mitt til min kjære samboer. Det er ikke det at forholdet vårt er dårlig eller vanskelig, men det er til tider krevende å være sammen med noen som sliter psykisk! Begge parter må jobbe hardt og være så åpne som over hodet mulig. Noe vi er gode til, men ingen er perfekt. Siden samboeren kom inn i livet mitt ikke lenge etter innleggelsen min ved DPS døgnavdeling, så kom han altså inn i en veldig tung periode. Han har vært og er fortsatt helt fenomenal, men han har allikevel en del å gape over. Det er nok ikke alltid like enkelt, selv om vi er veldig flinke til å samarbeide!

Så som du kanskje skjønner, så er det altså ingen rom for tre stykker i livet vårt når vi har nok med bare oss to. Selv om forholdet er fantastisk til tross for mine psykiske utfordringer, så er fortsatt utfordringene der! Når man sliter psykisk, så er det lett å være egoistisk i kampens hete. Når man får barn, så har man plutselig et levende menneske man må gi all energi og oppmerksomhet til. Jeg er usikker på når jeg klarer å nå det stadiet der jeg bare kan gi opp all energi og oppmerksomhet til noe annet enn utfordringene mine. Jeg vet at jeg kan nå det målet, men problemet mitt er når?.. Da er vi tilbake til den biologiske klokken igjen, jeg vet at om jeg jobber hardt nok, så vil jeg nå målene mine. Men når den tid kommer, vil det da være for sent?

Adopsjon er strengere nå i dag enn da jeg ble adoptert, så hvordan vil det da være når tiden min kanskje er inne? Jeg vet at alder i forhold til adopsjon har forandret seg fra da mine foreldre adopterte, man må rett og slett være innenfor en viss aldersgruppe osv. Noe jeg selvfølgelig har forståelse og respekt for. Men, når jeg faktisk er klar for å få barn, om kroppen min da ikke har mulighet for barn lenger OG adopsjon er for sent på grunn av alder, hva gjør jeg da? Lar vi bare være å skaffe oss barn da eller? Jeg må jo innrømme at drømmen min er ganske simpel. Jeg har kjempe lyst til å bli en mor en dag sammen med den jeg elsker når vi endelig har alt på stell. Jeg har karrieredrømmer, ting jeg ønsker å gjøre før jeg dør osv også, men mitt aller største ønske er å kunne ha en familie med barn og hund, der vi klarer oss godt nok økonomisk i et hjem fylt med kjærlighet! Ganske simpelt; huset eller leiligheten trenger ikke være stor. Bilen, tv'en og møblene trenger ikke være den nyeste modellen. Men kjærligheten, oppmerksomheten og åpenheten, den skal være stor!

Så, kanskje en vakker dag, kanskje på eksakt samme dag en gang i den fjerne fremtid, så sitter barnet mitt og ser på et barnebilde av seg selv og smiler. Slik jeg gjorde den dag i dag.. For jeg håper virkelig at jeg i det hele tatt noen sinne kommer til å få et barn! ❤ 

-Michelle

#Barn #Ønskebarn #BiologiskeKlokke #Adopsjon #Adoptere #Baby #Drømmer #Mål

 

  • Hover Effect

GODE MINNER FRA INNLEGGELSEN

  • 10.12.2016 • 13:30

Selv om innleggelsen min ved DPS døgnavdeling på Jessheim var veldig tung og vanskelig, så har jeg allikevel mange gode minner fra den tiden. Alle menneskene jeg møtte, diverse koselige og artige hendelser og alle utflukter og turer er noe som jeg alltid vil tenke tilbake på med et smil om munnen. I starten var alt veldig skummelt, det var rett og slett skikkelig fælt! Men etter jeg ble kjent med flere av pasientene, de som jobbet der og de forskjellige rutinene, så var det faktisk ikke så ille lenger. Jeg ble varmere i trøya og begynte å føle meg mer komfortabel med det faktum at jeg faktisk var innlagt på et psykiatrisk sykehus..

I tillegg til samtaler, behandlingsplan, tabletter, obligatoriske oppgaver, eksponering og forskjellige teknikker for å takle ditt og datt, hadde vi også turer, utflukter og koselige stunder. Vi ble på en måte et lite samfunn inni vår egen lille boble. Det som var skummelt var at man kunne bli litt for komfortabel med hele greia, at DPS ble et trygt hjem man ikke ville ta steget ut av. I stedet for å presse seg til og for eksempel gå til butikken uten et angstanfall, så var det bedre og lettere å være inne på døgnavdelingen enten på rommet sitt eller i "miljøet" sammen med andre pasienter..

Men, det gikk seg til etterhvert det også, når man gradvis begynner å bli bittelitt bedre, så forstår man at man må presse hardt og jobbe masse selv! Man forstår bedre hvordan man kan gjøre dette selv og hvordan man kan bruke de som jobber der. Til slutt, når man heller vil være hjemme på perm eller ute på noe annet, da har man kommet langt, det er et veldig godt tegn! Jeg må ærlig innrømme at det å være innlagt var en super tung erfaring, jeg er enda ikke der jeg vil være, men innleggelsen var et lite "spark i rumpa" for å kunne komme meg ut av et dypt svart hull. Nå i dag går det i hvert fall sakte men sikkert framover.

Jeg er glad jeg ble innlagt. For nå har jeg erfaringer, teknikker og en tankegang som er verdt mer enn du aner! Jeg sliter fortsatt, jeg er fortsatt i intensiv terapi, men det å ha en innleggelse i ryggen, det styrker meg personlig svært mye! Til tross for hvor hardt det var, så har jeg som sagt også fine og herlige minner derfra. Her er noen av de:



Vi dro til Amadeus dyrepark en onsdag, siden onsdag var "tur-dag". Det var en kjempe koselig dag med masse latter og glede. Dyr er skikkelig terapi! Det er rart hvordan det å ha kontakt med et dyr gjør så godt i sjela.. Det kan jo være et tips til en tung sommerdag, dra til en dyrepark..




Jeg var innlagt på sommeren, den aller første dagen min var den 01.06.2015. Så det var veldig varmt under oppholdet mitt.. En veldig varm dag så bare måtte vi åpne opp vinduene i storstua, og en fugl kom flaksende inn! Hysteri, latter og et komisk oppdrag ble satt i gang! Pasienter og ansatte prøvde så godt de kunne for å få ut denne stakkars fuglen. Det gikk til slutt, og vi alle fikk noe å smile og le av! Noe som tydeligvis er veldig viktig på et sted som dette, slike opplevelser er lett å ta for gitt :)




Da jeg var innlagt var det en del jenter der rundt min alder. Jeg fikk noen gode vennskap der jeg kunne være meg selv 100%, ingen dømming pluss en veldig god forståelse for alt. Det er lett å dra hverandre ned når begge parter i en relasjon sliter, men noe jeg oppdaget da jeg var innlagt, er at det også kan være lett å bygge hverandre opp! Vi hadde mange koselige kvelder der vi drakk te og pratet både seriøst og useriøst, mens vi flettet håret til hverandre. Skikkelig koselig var det!




Under oppholdet mitt tok jeg også en tatovering. Ikke inne på DPS selvfølgelig ;) men på Studio16tattoo på Jessheim. Den er plassert på siden av venstrelåret mitt og er en Lord of the Rings tatovering. Den har mange forskjellige betydninger, hoved betydningen er jo at det er en LotR tatovering, jeg ELSKER alt som har med LotR å gjøre! Men det er også et minne og en betydning fra tiden inne på sykehuset..




En annen kjempe fin onsdagstur vi dro på var til den Botaniske Hagen i Oslo. Det var en veldig hyggelig dag ute i sol og varme. Det er viktig med frisk luft, det er viktig og ikke stenge seg inne. Jeg føler meg alltid litt lettere psykisk etter å ha tilbrakt noen timer ute i frisk luft.. Det andre bildet helt til høyere er et bilde fra uteområdet / hagen på DPS døgn. Jeg tilbrakte mange timer ute i sola i den hagen. Enten så satt jeg og pratet med en god venn eller hadde samtale med psykolog, eller så slappet jeg av og slikket sol mens jeg sorterte tanker med musikk i ørene.. En av aktivitetstimene som ble utført i DPS hagen er et av favorittminnene mine fra oppholdet, den dagen spilte vi alt fra fotball til badminton og hadde en kjempe artig ute-dag!


Så, der har du altså noen av de gode minnene mine fra innleggelsen min ved DPS døgnavdeling Øvre Romerike :)

-Michelle

#Innleggelse #PsykiatriskSykehus #DPS #Minner #GodeMinner

 

  • Hover Effect

WARNING: SELF-PITY

  • 09.12.2016 • 12:11


Dette har vært min hverdag siden tirsdag denne uken, og jeg er fortsatt ikke noe bedre. Forhåpentligvis så blir formen bare bedre fra nå av.. Som Gjerterud Sand sier: "Får håpe det blir likar i morra".. Jeg hater virkelig å være forkjølet! Jeg smaker nesten ingenting og det jeg smaker, det smaker rart. Hodet sprenger, jeg er enten for varm eller for kald, og astmaen er hundre ganger verre. Det å ikke smake noe må være det verste nå i desember, det er greit å ikke kunne smake noe andre måneder i året, for da har man jo ikke all den gode julematen..

Jeg er av den sorten som får det man kaller for "The man flu".. Jeg har egentlig aldri støttet den frasen jeg, som Benny sier: "Bob bob bob bob".. Jeg selv er jo en dame og klager som damer flest, spesielt når jeg er forkjølet! Jeg vet også om flere damer som synes fryktelig synd på seg selv når de blir rammet av forkjølelse, influensa eller lignende. Pluss at jeg kjenner flere menn som kjemper seg igjennom en forkjølelse, influensa eller lignende, som om det ikke skulle vært noen sak.. ;)

Det er deilig å kunne få ut litt det-er-synd-på-meg-frustrasjon, som Olaf Sand sier: "Det va da som svarte!".. Er nok ålreit å få klagingen min vekk fra min stakkars samboer og over til bloggen også. Jeg tror til og med hunden vår er lei.. Haha.. Uansett, masse god bedring til meg! Håper jeg snart blir frisk!

Q: Hvordan er formen din? Er den like dårlig som min? ;)

-Michelle

#SykOgSvakOgDårligBak #Forkjølelse #Forkjølet #ManFlu #KlageInnlegg #TheJulekalenderQuotes

 

  • Hover Effect

Noen ganger er 3 et stort tall

  • 06.12.2016 • 15:04

For mange med psykiske lidelser så er det ofte dager, gjerne flere dager / uker / måneder på rad, der man ikke kan sette fingeren på noe positivt. Dagen(e) er grå som stein og føles ut som en i tillegg.. Hard med spisse kanter.. Når det faktisk skjer noe relativt ålreit i disse nedtur periodene, så har disse positive tingene dessverre ingen innflytelse på kropp og sjel. Når dette skjer så får man ofte dårlig samvittighet og føler at man er den mest utakknemlige personen i hele verden, og det verste med hele greia er at man ikke får gjort noe med det heller.. Siden jeg selv sliter veldig med min mentale helse, så har jeg pratet med en del likesinnede opp igjennom årene. Noe av det som gjør meg veldig trist og som gir meg pågangsmot og motivasjon til å informere mer om psykiske lidelser, er at folk blir møtt med tvil i stedet for forståelse. Til og med når man forklarer så godt man kan, er det allikevel folk som "ikke vil" forstå.

"Han / hun har jo så mye bra for seg, hvordan kan dagene være så gråe da?" Det at man har en del bra ting for seg, det er både flott og godt. Men for eksempel en jobb, hvor mye penger man har, status og relasjoner har i ganske mange tilfeller ingenting med psyken å gjøre. Kanskje til en viss grad, men også ikke i det hele tatt. La oss si at du brekker begge armene, også sier jeg "du har jo så mye bra for deg, hvordan kan det gjøre så vondt da?" ...Synes du det var satt på spissen? Om du gjorde det, så synes jeg du skal tenke deg om igjen. For det er nemlig sånn det er! Psykiske lidelser er en fysisk sykdom sa legen min til meg en gang. Jeg ble spurt hvordan jeg hadde hatt det siden sist vi møttes, og jeg sa at jeg hadde hatt det helt ok, "frisk og rask bortsett fra det som foregår oppe i hodet mitt". Da fikk jeg beskjed om at det er lov å kalle seg syk, for man får faktisk fysiske utslag fra det psykiske. Når jeg tenkte meg om, så hadde hun jo helt rett. Jeg skulle sagt at jeg ikke hadde hatt det så bra, at jeg fortsatt er dårlig..

Men til tross for hvor stor prosent det er av folk som sliter psykisk, så er det dessverre fortsatt litt små-tabu i samfunnet. Selv om verden nå i dag forteller deg igjennom media og sosiale medier at det er full forståelse vedrørende psykiske lidelser, så får man fortsatt tvilende kommentarer slengt i ansiktet. Det handler ikke om å være lat, det handler ikke om utakknemlighet eller det å være bortskjemt. Det handler om et sykt menneske som gjør sitt aller beste for å komme seg igjennom dagen, noen ganger time for time.. Disse menneskene ser kanskje "normale" og relativt "fornøyde" ut når du ser dem, men det betyr ikke at det ikke kan være helt motsatt når du ikke ser..

UANSETT...

Jeg er nemlig midt oppe i en nedtur periode akkurat nå. Det går veldig opp og ned, noen dager klarer jeg å kjenne på det positive, men som oftest så er dagene veldig grå. Jeg er veldig heldig og utrolig takknemlig ovenfor min kjære flotte samboer, vi prater åpne og ofte om hvordan vi begge har det og gjør det beste ut av dagene. Jeg går til terapi ved Gjøvik DPS poliklinikk, og Cameron er foreløpig med meg inn til timene. Jeg er veldig lykkelig sammen med Cameron og våre to husdyr! Jeg er glad jeg kan gjøre koselige kjæresteting, få delta på familiesammenkomster og henge med venner! Cameron trives på jobben sin, noe som gjør meg glad! Jeg kan nesten ikke vente med å starte studiene som starter allerede i januar 2017! Vi leier en leilighet i sentrum som vi har gjort super koselig til tross for omstendighetene, jeg har førerkort og egen bil! ...Men jeg sliter også veldig psykisk i tillegg!!

Men, dette innlegget er ikke bare negativt og grått ;) I går så skjedde tre kjempe positive ting, tre positive ting jeg faktisk klarte å kjenne en del på! Dette er kanskje små filleting for noen, men for meg er dette tre store og verdifulle ting som jeg er kjempe stolt av.
1: Når jeg ordnet meg på morgenen var jeg mindre "kontroll freak" og stressa enn vanlig til tross for at jeg hadde psykologtime.
2: Jeg kom meg til psykologtimen! Jeg har måtte avlyst tre ganger i november på grunn av at jeg gruet meg i overkant mye og fikk panikk angst, og når jeg da utsetter så er det vanskeligere å komme seg inn igjen i riktig og viktig rutine.
3: Jeg dro til IKEA rett etter timen selv om jeg fortsatt var veldig "on edge" etter psykologtimen.

Så, jeg er super fornøyd og ser litt mer positivt på det å dra til psykologen mer jevnlig igjen framover!




-Michelle

 

#PsykiskLidelse #PsykiskeLidelser #PsykiskSyke #PsykiskSyk #MentalHelse #Psykolog #DPS #DPSpoliklinikk #Syk #Sjuk #GråDager #Positivitet #PsykiskeLidelserErEnFysiskSykdom

 

  • Hover Effect

UKENS BLOGG: CAMERON'S PIT OF TERROR

  • 05.12.2016 • 18:38


MIN SAMBOERS FILMANMELDELSE BLOGG
https://thepitofterror.com/


Om du er glad i skumle filmer, om du trenger forslag til hva slags grøsser du og "crushet" skal bli redde for neste film-date, eller om du simpel tenn er veldig glad i å lese anmeldelser om skrekkfilmer, ja da er dette bloggen for deg! Bloggen er skrevet på engelsk, men de fleste har vel en slags oversettelses mulighet på browseren sin for de som ikke liker å lese engelsk tekst.

Jeg personlig synes Cameron er veldig flink til å skrive, han får fram viktige poenger ved filmene pluss at han skriver på en veldig vittig men også seriøs måte. Det er absolutt ikke lett å skrive anmeldelser av filmer, for vi alle har jo vår egen personlige mening om en film. Men jeg synes Cameron er flink til å være upartisk, han rakker ikke bare ned på en film for å rakke ned på den, han har alltid gode forklaringer på hvorfor han tenkte og følte ditten og datten..

Hvis du også er en av de som blir underholdt når du ser en fantastisk dårlig film, da burde du garantert ta deg en titt! Jeg og Cameron ELSKER "shit films", og Cameron er veldig glad i å skrive anmeldelser om de. Bloggen hans består mest av grøssere, skrekk, trillere osv, men det er også en del rom for dritt filmer ;) Filmer som de fleste føler er bortkastet tid, er rett og slett filmer som Cameron og jeg finner interessante og som vi elsker å le av. Så om du er av samme sorten, så tror jeg du vil like noen av anmeldelsene hans.

Han har også startet å anmelde jule-skrekkfilmer, noe som passer helt perfekt nå. Vi er jo skrekkfilm-fanatikere, noe som gjør at vi har startet med jule-skrekk maraton. Så Cameron er nå i full gang med jule-bloggingen!

Om dette er noe som interesserer deg, ta deg en tur inn på bloggen hans og les: Cameron's Pit Of Terror

-Michelle

  • Hover Effect

Vårt 2.Julemarked!

  • 04.12.2016 • 15:20

Hei og god 2.søndag i advent! Det er jul bare en gang i året, så når jula først er her må vi passe på så vi får med oss det meste 😉 Forrige søndag var vi på julemarked på Maihaugen på Lillehammer, og i dag var vi på vårt andre julemarked her på Gjøvik i flotte Fjellhallen! Kjempe god og koselig stemning!
 


Hvordan er din 2.søndag i advent?

-Michelle

  • Hover Effect

Noen av mine favoritt make-up look

  • 03.12.2016 • 19:12

Jeg har dager der jeg elsker å gå med knæsje farger, og dager der jeg vil være litt mer "anonym". Uansett så er make-up noe jeg elsker å gjøre, til og med på en dårlig dag tidlig på morran.. Her er noen av mine favoritt make-up look:




Hva synes du om de forskjellige lookene?

-Michelle

  • Hover Effect

Julepynting i leiligheten

  • 02.12.2016 • 19:39

Som jeg sa i det forrige innlegget, så skulle jeg laste opp flere bilder fra julepyntingen vår sent i går kveld. Her er de:




All photos by: Cameron Richardson




Et koselig bilde av hele stua vår, den er ikke så stor, men jammen fikk vi plassert inn et juletre!




Jeg vet jeg vet, det er mange som synes at det er veldig tidlig med juletre. Når jeg snappet at Cameron pyntet juletreet i går kveld var det en del som reagerte. "Er det ikke 23.desember juletreet skal opp?" Det er nok det som er tradisjonen for de aller fleste, men jeg og Cameron vil ha jula i hele desember! Noe som for oss inkluderer et juletre ;) Det er så lite og bare ha det oppe fra 23.desember til 2.nyttårsdag synes jeg..




I enden av gangen har vi den berømte "nerde-veggen" vår. Gojira og King Ghidorah ønsker dere en riktig GOD JUL! ;)



Hva synes du om pyntingen vår?

-Michelle

  • Hover Effect

Pyntet til jul

  • 02.12.2016 • 15:19

Sent i går kveld pyntet jeg og samboeren til jul. Vi har ikke så stor leilighet, men jeg synes absolutt vi fikk gjort det beste ut av det vi har. Flere bilder kommer senere i kveld, siden Cameron har tatt finere og flere bilder med et mye bedre kamera enn dette mobilbildet her ;) Uansett, her er en liten smakebit..
 


-Michelle

  • Hover Effect

UKENS BAND: BABYMETAL

  • 01.12.2016 • 17:26


 

BABYMETAL

Jeg har et ganske stort spekter når det kommer til musikksmak. Noe av musikken jeg hører på har de aller fleste hørt om, men ett bestemt favorittband som jeg har er det ikke alle som vet hvem / hva er. BABYMETAL er et japansk metal idol band der konseptet dems er å blande metal med japansk idol sjangere. Jeg er veldig veldig glad i metal, også er jeg veldig veldig glad i J-pop. Så når man da blander disse to sjangerne, da kan ingenting gå galt da, i hvert fall i mine øyne ;) Mange synes dette er utrolig spesielt. De jeg har introdusert BABYMETAL til enten bare rister på hodet samtidig som de ser forskrekket ut, eller så kommer de med et ganske så høflig "dette er sikkert kult og bra for de som liker det, men dette var ikke noe for meg". Eller så rett og slett bare elsker de det! Det er liksom ikke noe i mellom. Noe jeg synes er veldig interessant og artig, siden jeg elsker bandet og musikken såpass høyt selv.
 
Første gang jeg ble introdusert for BABYMETAL må jeg innrømme at jeg følte meg litt forvirret og rar, jeg visste liksom ikke helt om jeg likte det eller ikke. Jeg ble vist en opptreden fra en konsert på YouTube og jeg kunne ikke annet enn å le. Ikke fordi jeg syntes det var komisk, men fordi jeg på en måte trodde jeg likte det samtidig som det jeg hørte var noe jeg aldri hadde hørt før i hele mitt liv! Etter den gangen, så måtte jeg bare søke på bandet og på sangene dems om og om igjen, og etter en liten stund så vokste jeg til å ELSKE både dem og musikken dems. Her er en populær sang fra det første albummet:

 

 

Jeg og samboeren var i London på The SSE Arena Wembley den 2.april 2016! Jeg var så sykt heldig at jeg fikk konsertbilletter til world tour kick-off'en dems i julegave, jula 2015, av min kjære Cameron!
 

 

Det var HELT vilt! FOR en opplevelse det var å se dem live! Den gangen var min aller første og Cameron sin andre gang til å se BABYMETAL live, og jeg kan si med hånda på hjertet at dette kommer ikke til å bli den siste! Det var rart å være i en så stor arena med så mange fans. Man føler på en måte ellers i hverdagen at man er en del av en ganske liten prosent når det kommer til å like BABYMETAL. Men når man drar på en såpass stor konsert som den vi var på, så ser man plutselig at man absolutt ikke er alene. Det var super gøy! De live-streamet til Japan, noe som gjorde opplevelsen helt fantastisk! Nå og da så kom Japan opp på storskjermen bak bandet, og vi holdt hendene i været og "veivet" armene i samme rytme som både BABYMETAL og de som var på live-streamingen i selveste Japan. Herregud for en følelse! Her er to entusiastiske folk på BABYMETAL konsert 2.april2016:

 

 
BABYMETAL startet opp med et album der vokalistene var super søte og musikken var stort sett heavy metal, altså Kawaii Metal ;) Kawaii = Søt (på japansk). Men så kom det andre almbummet ut, og jeg personlig føler at de har blitt litt mer "voksne". Sangene har modnet litt mer. De har fortsatt holdt på konseptet sitt "Kawaii Metal", men sangene er kanskje litt lettere å like / tolerere for de som finner BABTMETAL for fryktelig spesielt(?).. Det er vel ingen overraskelse at jeg også liker det andre albummet dems, jeg synes det er SÅ bra! Her er en av sangene fra det andre og nyeste albummet:
 

 

Så, hva synes du? ;) -Michelle
  • Hover Effect

hits