linnmichelles.blogg.no -

  • Hover Effect
  • Vil jeg noen sinne få et barn?

    11.12.2016 kl. 19:46

    Dette er da meg som liten baby, jeg synes det er et søtt bilde og jeg er glad jeg har det som et minne. Som folk flest, så vokste jeg opp med et typisk syn på livet i forhold til det å få barn. Man vokser opp, skaffer seg en god inntekt, finner en partner man elsker, setter seg til ro i et hus eller leilighet, for så å få / skaffe seg barn. Da jeg var tenåring tenkte jeg at jeg gjerne ville adoptere i tillegg til det biologiske barnet jeg skulle få i fremtiden. Da jeg ble enda litt eldre var jeg glad for at lesbiske og homofile også hadde muligheten til å kunne skaffe seg barn. Dette med barn har altså alltid vært et ønske og et tema jeg ofte har grublet over. Lite visste jeg den gang, at når jeg blir eldre, så vil jeg også gruble over tanken "vil jeg i det hele tatt noen sinne få et barn?"..

    Da jeg var yngre og mer naiv, husker jeg at tanken på å få barn ville liksom alltid bare gå sin naturlige gang. Den gang fantes det ingen biologisk klokke eller tvilende tanker om seg selv i forhold til evnen til å ta vare på ett.. Dette er for tiden noe som surrer mye rundt oppe i hodet mitt.. Det er to spesifikke ting som tar opp mye plass i hjernen min om dagen. Den første handler om den biologiske klokken. Jeg er 26 år og har bursdag i august, da jeg var lita jente var et helt år kjempe lang tid, men nå i dag så går tiden skrekkelig fort. Jeg hører og leser over alt at etter en kvinne er fylt 25 år, så går det bare nedover når det kommer til, ja det meste egentlig ;) Selv om jeg kjenner til mange eksempler som kan motbevise dette, så må jeg ærlig innrømme at dette stikker litt innimellom.

    Jeg har en god og nær venn som ble gravid da hun var 28 år gammel, der alt gikk helt supert med null komplikasjoner. Jeg vet også om damer som fikk barn ved en 40årsalder, der også alt gikk bare bra.. Men jeg vet også om alle disse statistikkene og forskningene om damekroppen i forhold til det å få barn. Jeg vet også om historier der folk ikke klarer å få egne barn, jeg er jo faktisk et eksempel på dette. Jeg vet at alle er forskjellige og at det jeg faktisk burde gjøre, er å gå til doktoren for å ta en fruktbarhetsprøve. Men, jeg har en unnskyldning for det og jeg, jeg er selvfølgelig redd for resultatet. Jeg vet dette er tullete, men sånn fungerer altså jeg. Kall meg gjerne feig og avvikende, og fortell meg gjerne at jeg overtenker og gjør en ting vanskeligere enn det den faktisk er. Det endrer fortsatt ikke hva jeg tenker og føler.

    Den andre tingen som bekymrer meg, er psyken min! Jeg har alltid tenkt at om jeg ikke er i stand til å få et eget biologisk barn, selv om jeg har kjempe lyst på et eget, så adopterer jeg bare. Men, så er det denne psyken da.. Jeg er på et sted i livet akkurat nå, der jeg er på mitt svakeste. Jeg sliter veldig med min mentale helse og har ting jeg trenger å jobbe hardt med. Dette tar tid, og for meg personlig på grunn av det jeg sliter med, så går det veldig sakte. Det går absolutt fremover, med noen tilbakesteg nå og da, men det går i hvert fall fremover! Når det kommer til det å få barn, så har jeg nå i voksen alder satt meg noen personlige regler: 1.Jeg vil ha en god nok økonomi til å kunne klare meg med et barn, jeg trenger ikke en million å rutte med etter alt er nedbetalt, men jeg vil gjerne klare meg uten alt for mange bekymringer. 2.Jeg vil ha en plass der det er rom for barn, samme om det er et hus eller en leilighet, jeg vil at barnet eller barna skal ha egne rom og nok plass til å leke og utvikle seg på. 3.Jeg vil ha en bedre mental helse!

    Jeg har en samboer som jeg med hånda på hjertet elsker, og som jeg gjerne vil ha barn med i fremtiden. Men psyken min bli bedre. Jeg vet at der jeg står i livet akkurat nå, er det ikke rom for et barn. Jeg har mer enn nok med meg selv, og med å jobbe med forholdet mitt til min kjære samboer. Det er ikke det at forholdet vårt er dårlig eller vanskelig, men det er til tider krevende å være sammen med noen som sliter psykisk! Begge parter må jobbe hardt og være så åpne som over hodet mulig. Noe vi er gode til, men ingen er perfekt. Siden samboeren kom inn i livet mitt ikke lenge etter innleggelsen min ved DPS døgnavdeling, så kom han altså inn i en veldig tung periode. Han har vært og er fortsatt helt fenomenal, men han har allikevel en del å gape over. Det er nok ikke alltid like enkelt, selv om vi er veldig flinke til å samarbeide!

    Så som du kanskje skjønner, så er det altså ingen rom for tre stykker i livet vårt når vi har nok med bare oss to. Selv om forholdet er fantastisk til tross for mine psykiske utfordringer, så er fortsatt utfordringene der! Når man sliter psykisk, så er det lett å være egoistisk i kampens hete. Når man får barn, så har man plutselig et levende menneske man må gi all energi og oppmerksomhet til. Jeg er usikker på når jeg klarer å nå det stadiet der jeg bare kan gi opp all energi og oppmerksomhet til noe annet enn utfordringene mine. Jeg vet at jeg kan nå det målet, men problemet mitt er når?.. Da er vi tilbake til den biologiske klokken igjen, jeg vet at om jeg jobber hardt nok, så vil jeg nå målene mine. Men når den tid kommer, vil det da være for sent?

    Adopsjon er strengere nå i dag enn da jeg ble adoptert, så hvordan vil det da være når tiden min kanskje er inne? Jeg vet at alder i forhold til adopsjon har forandret seg fra da mine foreldre adopterte, man må rett og slett være innenfor en viss aldersgruppe osv. Noe jeg selvfølgelig har forståelse og respekt for. Men, når jeg faktisk er klar for å få barn, om kroppen min da ikke har mulighet for barn lenger OG adopsjon er for sent på grunn av alder, hva gjør jeg da? Lar vi bare være å skaffe oss barn da eller? Jeg må jo innrømme at drømmen min er ganske simpel. Jeg har kjempe lyst til å bli en mor en dag sammen med den jeg elsker når vi endelig har alt på stell. Jeg har karrieredrømmer, ting jeg ønsker å gjøre før jeg dør osv også, men mitt aller største ønske er å kunne ha en familie med barn og hund, der vi klarer oss godt nok økonomisk i et hjem fylt med kjærlighet! Ganske simpelt; huset eller leiligheten trenger ikke være stor. Bilen, tv'en og møblene trenger ikke være den nyeste modellen. Men kjærligheten, oppmerksomheten og åpenheten, den skal være stor!

    Så, kanskje en vakker dag, kanskje på eksakt samme dag en gang i den fjerne fremtid, så sitter barnet mitt og ser på et barnebilde av seg selv og smiler. Slik jeg gjorde den dag i dag.. For jeg håper virkelig at jeg i det hele tatt noen sinne kommer til å få et barn! ❤ 

    -Michelle

    #Barn #Ønskebarn #BiologiskeKlokke #Adopsjon #Adoptere #Baby #Drømmer #Mål

     

    19 kommentarer

    Camilla

    11.12.2016 kl. 20:04

    Linn Michelle

    13.12.2016 kl. 13:27
    Camilla: <3

    sølvi waage

    11.12.2016 kl. 20:23
    Takk for du deler. Lykke til:) Ønsker dere en flott søndagskveld.

    Linn Michelle

    13.12.2016 kl. 13:28
    sølvi waage: Tusen takk :) så hyggelig! Ønsker deg en flott dag videre :)

    Sentrumjenta

    11.12.2016 kl. 20:40
    Så søtt bilde av deg :) vi hadde samme bunad hehe.. fint skrivet ha en flott kveld videre :)

    Linn Michelle

    13.12.2016 kl. 13:28
    Sentrumjenta: Tusen takk, så koselig :D Hehe, hadde vi? Så artig! Ønsker deg en god dag videre :)

    - Benedikte

    11.12.2016 kl. 20:51
    Tenkte faktisk samme tanke idag. Jeg må få bedre psykisk helse før jeg setter et barn til verden.. Jeg har vært der at jeg ikke har hatt lyst på barn, og blir skremt av tanken, men i det siste så har jeg harr lyst på, helst igår liksom :p Mye av det kommer nok av at jeg også har en kjæreste som jeg er veldig glad i og har planer med i fremtiden. Ingen hast, men det er kjedelig for en utålmodig person å vente på sånt..

    Ta tida til hjelp, sa alle til meg før. Det tenker jeg enda på.

    Linn Michelle

    13.12.2016 kl. 13:30
    Benedikte: Det virker som om du virkelig forstår hva jeg mener, det betyr mye :) Det er godt å vite at man ikke er alene! <3 Jeg håper at alt kan falle på plass for deg i fremtiden, like mye som jeg håper at jeg selv kan finne ut av alt dette. Du er i hvert fall ikke alene :) Takk for åpen og ærlig kommentar! Stor klem til deg!

    Linda

    11.12.2016 kl. 22:00
    Ikke stress med barn, som du sier selv er det viktig at alt er på plass. Du er bare 26 år gammel, og i dag har vi så mange hjelpemidler med tanke på fertilitet og barnløshet. Viser det seg at alderen gjør dette vanskelig så kan man alltid ta imot fosterbarn. :) da vil du være en stor ressurs! Lykke til med psyken. Jeg heier på deg! God jul :)

    Linn Michelle

    13.12.2016 kl. 13:33
    Linda: Tusen takk for støtte og gode ord :) Det betyr mye!! Det er absolutt ikke det at jeg stresser, jeg vil ikke ha barn NÅ liksom, det skrev jeg også i innlegget, jeg har disse personlige reglene der jeg vil at alt skal være på plass først osv.. Så jeg er absolutt ikke klar for barn nå :) Noe jeg egentlig er ganske okei med, for å være ærlig. Problemet mitt er mer når jeg er bedre psykisk, om det da er for sent pga alder og den biologiske klokke. Jeg vet jeg er ung, og at ting kan falle på plass. Men, de problemene jeg har, og den terapien jeg går igjennom, den er ikke ferdig om bare noen år. Så, ja, det var på en måte det jeg mente å skrive om.. Ikke at jeg trenger barn nå, og vil ha det nå. Men den dagen jeg er klar og vil, vil det da være for sent?..

    Det er godt å vite at du heier på meg :) Ønsker deg en riktig god jul!

    Urda Flobelle

    12.12.2016 kl. 00:21
    kanskje man aldri blir helt klar for barn, missforstå meg rett, men når det kommer så er man alikevel klar.

    Så ikke stress med det. <3 <3 <3 <3

    Og du får gjere låne en av mine når det måtte passe.

    <3<3<3<3<3

    Linn Michelle

    13.12.2016 kl. 13:35
    Urda Flobelle: Du er god du, Urda <3 Tusen takk for støtten din :* Den betyr utrolig masse! Jeg stresser ikke så mye egentlig, jeg kunne ikke tenke meg å få barn akkurat nå liksom.. Er bare tanken om når jeg er mer klar for det, om det da kan være for sent.. Det er koselig at jeg kan låne en av dine, de er jo så gode da<3<3<3 Gi dem et kyss på kinnet fra meg :*

    Cameron Richardson

    12.12.2016 kl. 09:57
    I think you're very smart because you don't put pressure on yourself as though it is "now or never"; you acknowledge you must work on your own health first as well as our own situation not being suitable financially etc. I believe the clever and self-aware mindset you have will make your recovery that little bit easier, and hopefully we will find ourselves in a better situation before too long! Of course you worry in the back of your mind whether you will recover quickly enough and things like that, but I'm glad those worries don't take over your rational thought and focus on your own health. I'm so proud of you, baby <3

    Linn Michelle

    13.12.2016 kl. 13:39
    Cameron Richardson: You really understand me, and that means the world to me! I'm so thankful that I have you as my boyfriend <3 Yes, hopefully we'll find ourselves in a better situation before too long! I love you, baby :) Thank you so much!

    liveterherlig93

    12.12.2016 kl. 14:20
    <3

    Linn Michelle

    13.12.2016 kl. 13:36
    liveterherlig93: <3

    Benedikte

    13.12.2016 kl. 14:55
    Så bra! :-) takk i like måte! <3

    15.12.2016 kl. 17:24
    Søtnos!

    Blir ikke noe mindre søtere med årene:-)

    Linn Michelle

    15.12.2016 kl. 17:51
    Anonym: Tusen takk, så koselig! :)

    Skriv en ny kommentar

    hits