Jeg gleder meg faktisk

  • 25.11.2016 • 14:23

Jeg kan ikke tro at jeg snart skal begynne å studere igjen, etter hele 6 år skal jeg endelig tilbake til skolebenken. Jeg har nå ganske lenge følt at jeg har stått skikkelig fast, jeg har liksom ikke kommet meg noen veg! Tidlig i 2015 snudde livet mitt seg opp ned.. Etter å ha fullført skolen med både grunnskole, vgs-yrkesfag, folkehøgskole og privatskole, for så å jobbe 3 år i parfymeri og etter det noen måneder i drømmejobben; Beauty artist for Urban Decay Cosmetics, skulle jeg visst gå på veggen.. Som jeg har skrevet om tidligere i bloggen så ble jeg jo innlagt på grunn av min psykiske helse, jeg er fortsatt veldig syk, men det går sakte men sikkert fremover. Jeg er i behandling ved DPS poliklinikk her på Gjøvik og er kjempe fornøyd med psykologene som er der og hvordan de jobber / samarbeider sammen med meg.

Siden jeg nå har vært sykemeldt i godt over et år, så er jeg det som samfunnet kaller for "en Naver", dette er normalt noe mange sammenligner med noe negativt, jeg derimot føler det helt motsatte! Jeg har måtte jobbe en del selv, om man ikke skriker høyest så havner man dessverre bakerst i køen, til tross for mine psykiske lidelser har jeg allikevel mast og trengt meg på hos Nav. Men dette har også gitt resultater! Jeg har fått god hjelp fra Nav! Det er jo ikke sånn at jeg liker å være "en Naver", hadde det vært opp til meg skulle jeg ha jobbet i en 100% stilling og eid en egen leilighet eller et hus sammen med samboer, hund og hamster ;) Men alt dette vet jeg vil komme med tiden.

Uansett, jeg har alltid vært veldig åpen, mye for at folk skal vite hvor jeg står hen og hvorfor jeg er som jeg er, og for å få den riktige hjelpen jeg trenger fra profesjonelle fagfolk. Så jeg har hele veien prøvd å være så åpen som mulig med både psykologer og Nav, dette har nå ført til at jeg får fullføre generell studiekompetanse / påbygg. Hadde jeg kunne søkt på videregående med den mentaliteten jeg har den dag i dag, så hadde jeg søkt på noe som kunne ha gitt meg generell studiekompetanse. Dette gjorde jeg altså ikke, jeg fullførte yrkesfag uten påbygg, gikk deretter på folkehøgskole-danselinje (mitt beste år skole-messig) og utdannet meg som hudterapeut ved privatskole. Men jeg angrer absolutt ikke på valgene jeg tok! De erfaringene jeg fikk og alle menneskene jeg møtte ville jeg ikke ha tatt bort for alt i verden!

Men, siden den gamle jobben ikke er noe for meg lenger, så kan jeg nå ta mitt aller første skritt mot en ny og lys fremtid med flere muligheter som passer meg bedre. Misforstå meg rett, jeg elsket den gamle jobben min, men dessverre så klarer ikke min psykiske helse å håndtere den type jobb. Jeg vil faktisk tørre å påstå at jeg var god i jobben min, men bak masken jeg tok på meg hver dag var det helt kaos! Det er mye som har skjedd i livet mitt, og dette har nå fått utslag. Jeg har nok alltid, hele livet siden jeg var barn, hatt noen av diagnosene mine og noen har jeg utviklet på veien, men de fleste har nå fått utslag på grunn av forskjellige hendelser i livet mitt og fordi jeg alltid har holdt alt inne i meg. Men endelig er jeg på riktig spor igjen, og jeg begynner allerede i januar 2017 der målet er å fullføre påbygg. JEG GLEDER MEG FAKTISK! Jeg tar ett skritt av gangen, men fremtiden ser nå mye lysere ut. Det å ha tanker som "etter dette blir det høgskole" er noe jeg ikke har hatt på veldig veldig lenge. Jeg har ikke klart å se noen fremtid, men endelig kan jeg også få drømme igjen!


               -Michelle

  • Hover Effect



  • 2 KOMMENTARER


  • Victoria Larsen


    25.11.2016 kl.14:24

    Så bra du gleder deg til å fullføre påbygg! :)

    Linn Michelle


    26.11.2016 kl.16:07

    Victoria Larsen: Skulle ønske jeg hadde den samme motivasjonen da jeg faktisk gikk på videregående, men jeg er veldig glad for at jeg har den nå da. Takk for kommentaren, har sett litt på bloggen din, veldig bra blogg med gode og interessante innlegg. Har startet å følge deg :) Ha en fin lørdag videre!


    SKRIV EN KOMMENTAR


    hits