linnmichelles.blogg.no -

  • Hover Effect
  • Det har allerede gått 1mnd og 10dager, tiden bare flyr..

    10.07.2015 kl. 23:39

    Jeg husker det som om det var bare for 10 minutter siden, jeg husker den rare følelsen. Følelsen av at mange kilo letter fra skuldrene, følelsen av å være letta men samtidig føle at alt bare er håpløst. Man har en svær klump i magen, samtidig som man har sommerfugler der. Man får et bitte lite håp, men man klarer fortsatt ikke å se noe framtid.

    Henvendelsen fra psykologen min til DPS døgn avdelingen hadde blitt sendt for ca. to uker siden da jeg satt hos psykologen for å få det endelige svaret. Svar på om jeg hadde fått plass på DPS'n eller ikke, og JEG FIKK PLASS! Jeg fikk tilbud om innleggelse 01.06.15..

    Nå har det allerede gått 1mnd og 10dager, men det føles som om det bare har gått et par uker! Tiden bare flyr! Som jeg fortalte i det forrige innlegget, så er jo dette en åpen avdeling. Jeg har med meg både pc og tlf, også drar jeg på perm hver helg. Jeg får lov å møte venner ute så lenge jeg sier ifra når jeg drar og kommer tilbake, og jeg får ha besøk så lenge jeg ikke har noe spesielt på planen min.

    Jeg trodde at jeg kom til å skrive mange flere blogginnlegg enn det jeg har gjort, jeg har jo ikke skrevet et eneste ett siden jeg informerte om at jeg kom til å bli lagt inn. Det har rett og slett vært alt for tungt til at jeg har orket å skrive noe som helst, jeg har ikke orket å tenke på noe annet enn problemene mine. Jeg har ikke orket å snakke så mye med mine nærmeste en gang, verken over meldinger, i virkeligheten eller i tlf. Alt har liksom dreid seg om DPS, samtaler, psykologsamtaler og behandlings plan. Eksponering og forskjellige teknikker for å takle ditt og datt. Det å bare skulle være i "miljøet" som det så fint heter har vært vanskelig, det å møte andre pasienter og behandlere..

    I det jeg ankom mandag 01.juni, kom jeg inn til en samtale til hun som skulle bli legen min under oppholdet sammen med en av behandlerne som tok meg imot. Under samtalen fikk jeg vite at jeg kom til å få et "mini-team", i det teamet ville det bli to behandlere og hun legen/psykologen, så teamet som skulle jobbe med meg skulle altså bli tre personer pluss meg selv. Jeg syntes umiddelbart det var veldig ekkelt at hun som tok meg imot ikke skulle være med i teamet mitt, det gjorde meg nervøs at jeg måtte åpne meg for to hele personer til. Jeg fikk utdelt rom og fikk omvisning og oversikt over hvordan dagene kom til å se ut..

    Det er faste måltider hver dag, tur-dag på onsdager og forskjellige grupper innimellom, grupper som f.eks; aktivitetsgruppe, livsverdigruppe osv. Samtaler kan jeg få når jeg har behov, og jeg har forskjellige kontakter(behandlere) hver dag, en dags og en kveldskontakt. Om en av de i mini-teamet mitt er på jobb, er han eller hun selvfølgelig kontakten min den dagen/kvelden. Med legen/psykologen min er det avtalte tider, sånn som når man går til psykolog til vanlig. Det er også nattevakter der, de ankommer kl.22 hver kveld og drar igjen på morgenen.

    Jeg er veldig fornøyd med mini-teamet mitt og jeg har blitt glad i mange andre pasienter som har kommet og gått igjennom oppholdet. Jeg har nettopp fått litt mer overskudd sånn at jeg faktisk orket å skrive et lite innlegg, og jeg håper på å være mye mer aktiv her på bloggen framover. Jeg kommer til å fortelle litt mer om hvordan det var å møte andre pasienter, hvordan behandlings plan, eksponering og forskjellige teknikker fungerer, og hvordan det er for meg å være her generelt. Akkurat nå orker jeg ikke skrive mer enn det jeg fikk gjort. Det er fortsatt veldig tungt, noen dager går det veldig dårlig, men det går på et vis allikevel. Takk til dere som følger meg og som støtter meg, dere er en del av terapien og behandlingen, og vit at jeg er takknemlig!

    -Michelle

    12 kommentarer

    Siv Anett

    10.07.2015 kl. 23:52
    Stå på vennen💚

    Linn Michelle

    05.12.2016 kl. 02:57
    Siv Anett: Tusen takk kjære <3

    Benedicte

    11.07.2015 kl. 00:04
    Sterk og modig! Du er tøffere enn toget <3

    Linn Michelle

    05.12.2016 kl. 02:57
    Benedicte: Tusen takk, Benedicte <3

    Urda

    11.07.2015 kl. 00:50
    Dette klarer du snuppa! ! ! ☺️ 💜

    Linn Michelle

    05.12.2016 kl. 02:57
    Urda: Tusen takk kjære <3<3

    Espen

    11.07.2015 kl. 11:52
    Utrolig stolt av deg 😃

    Stå på, er det noen som fikser dette så er det deg! ❤

    Linn Michelle

    05.12.2016 kl. 02:58
    Espen: Tusen takk, Espen :D Det betyr mye for meg<3

    Jon Eirik Martinsen

    11.07.2015 kl. 17:44
    Hei :)

    Ville egentlig bare si at jeg også har vært på sånn Dps... men jeg var der jo bare om dagen, som på en skole... vi hadde samtalegrupper, mat, aktiviteter o.s.v du får stå på, så går det seg nok til skal du se :)

    Linn Michelle

    05.12.2016 kl. 02:58
    Jon Eirik Martinsen: Tusen takk, Jon Eirik :)

    Kassandra

    12.07.2015 kl. 11:19
    Tusen takk for at du åpner deg på denne måten! Synes det er utrolig tøft å legge deg inn for å få best mulig hjelp. Du er en tøff jente!! Kommer absolutt til å følge deg videre, spent på hvordan det går. Stor klem fra en som gjerne skulle sett at det var mer åpenhet rundt psykiske lidelser:

    www.stigma.blogg.no

    Linn Michelle

    05.12.2016 kl. 02:59
    Kassandra: Tusen takk for veldig hyggelig kommentar! :)

    Skriv en ny kommentar

    hits